— Det var stort flertall innen idrettens formelle organer om å kjøre denne prosessen, og jeg føler at jeg hadde et ansvar overfor norsk idrett for å kjøre OL-saken og se om det var mulig å komme i mål. Noe personlig prosjekt for min del var det ikke, for jeg har hele tiden sagt at jeg ikke ville ha noe verv i 2022 uansett.

— Jeg har heller ingen ambisjoner om å komme inn i Den internasjonale olympiske komité (IOK), og i etterkant vil jeg gjerne si, for jeg tror Norge ville fått OL, at jeg ser det hele som en tapt mulighet for norsk idrett, frivilligheten og for hele ungdomsgenerasjonen. Men personlig føler jeg vel så mye lettelse som skuffelse over at det ikke ble noe, forteller Rognlien i dette nyttårsintervjuet med NTB.

Han har brukt mye av tiden sin som idrettspresident på å jobbe med OL-saken, men det ble aldri noe folkekrav om at Oslo og Norge skulle søke OL, og meningsmålingene tok aldri av. Til slutt stoppet politikerne hele prosjektet.

Aktivitetstilbud og rammebetingelser

Rognlien sier at selv om OL-saken er lagt død, blir ikke lederne i norsk idrett arbeidsløse. Det er mer enn nok av store saker å gå løs på.

— Norsk idrett får de samme arbeidsoppgavene framover som den alltid har hatt. OL er bare én av mange viktige saker, men kunne blitt en fin bonus. Det vi jobber med hver dag er å gi et aktivitetstilbud til titusenvis av barn og unge og bedre rammebetingelsene i den forbindelse for å få det til, sier idrettspresidenten.

At idretten har fått økt rammene fra 45,5 til 64 prosent av overskuddet i Norsk Tipping, betyr over 600 millioner kroner mer til idretten i løpet av de siste fem årene, og det er av avgjørende betydning.

Rognlien legger ikke skjul på at dette er saker som i det daglige arbeidet betyr mer for mange idrettslag enn om det skulle blitt et OL i 2022, som er veldig langt fram i tid.

Han forteller at den verdikampen norsk idrett står midt oppe i hver eneste dag, som går på doping, kampfiksing, seksuell trakassering og barneidrettsbestemmelser for å nevne noe, er svært viktig.

— Vi må jobbe videre for å holde norsk idretts fane høyt som en verdiorganisasjon, for vi har kjempeutfordringer på doping, på kampfiksing og når det gjelder en rekke andre spørsmål, mener Rognlien.

Fantastiske resultater

Idrettsåret 2014 går mot slutten, og rent sportslig legger ikke Rognlien skjul på at det har vært et nytt, flott år.

— Vi har hatt fantastiske resultater i norsk idrett i 2014. Det ble 26 medaljer i OL og fem i Paralympics. Vi har utrolig mange EM- og VM-medaljer og et utall verdenscupseirer. Vi presterer i den øverste divisjonen sammen med stormaktene, sier idrettspresidenten.

— Vi er blant enerne i verden både i topp og bredde i forhold til folketallet. Det krever en voldsom innsats av alle våre tillitsvalgte og trenere over hele landet. De leverer hver eneste dag. De reformene vi får til, som den jobben vi har gjort med momskompensasjonen, har positiv effekt på hele organisasjonen. Det er spesielt viktig, mener idrettspresidenten.

Han hadde egentlig tenkt å gi seg i 2011, men ble overtalt til å stille som idrettspresident og har ikke angrepet på det, for de fleste av de målene han satte seg den gangen er oppfylt.

— Jeg så at de målene vi hadde snakket om når det gjelder bedring av rammebetingelser, både for momskompensasjon og endring av tippenøkkelen, kunne nås. Jeg visste hele tiden at disse fire årene var mine siste på dette nivået innen idretten. Så trusler som jeg har mottatt og OL-saken var ikke grunnen til at jeg trekker meg, men det gjorde det enklere å ta den endelige avgjørelsen, sier Børre Rognlien. (©NTB)