Den tidligere politikeren og lederen av både Oslo Idrettskrets og Norges Skøyteforbund har sittet som idrettspresident de siste fire årene. Før det var han annen visepresident under Tove Paule i fire år, fra 2007. Men nå har 70-årsjubilanten bestemt seg for å trekke seg tilbake. Han går av som president på idrettstinget i juni måned neste år. Det gjør han etter å ha satt merkbare spor etter seg i den store idrettsorganisasjonen, som er blitt mer levedyktig enn noen gang under Rognliens ledelse.
Rammetilskuddene til norsk idrett har økt med 1,1 milliard kroner i løpet av den tiden Rognlien har sittet ved roret. Det unnlot ikke generalsekretær Inge Andersen å nevne i sin tale til jubilanten i Idrettens Hus like før jul. Da var venner fra politikken, idretten og noen medier samlet for å hylle 70-åringen.
Rognlien: - Staten er ikke tjent med at idretten slutter å bygge
Ikke engangspenger
— Det er faktisk riktig det Inge Andersen sa i sin tale til meg. Jeg har sjekket tallene. De 1,1 milliardene fordeler seg slik:
— 630 millioner kroner kommer fra spillemidlene, kompensasjonen for moms for bygging av idrettsanlegg er cirka 100 millioner, den økte kompensasjonen for moms på varer og tjenester beløper seg til om lag 300 millioner kroner, mens økningen i de lokale aktivitetsmidler (LAM) rett ut til idrettslagene er på cirka 100 millioner kroner, forteller Rognlien til NTB.
Han understreker videre at dette ikke er engangspenger, men at det er snakk om det nivået rammebetingelsene nå er løftet til og som danner grunnlaget for tilskuddene de kommende årene.
— Dette er harde fakta, og jeg er stolt over at vi har fått til dette, sier Rognlien som ikke kunne ha fått en bedre jubileumsgave.
Mer penger til idrett for funksjonshemmede
Samlende
Børre Rognlien overtok som idrettspresident 8. mai 2011. Han etterfulgte Tove Paule som ikke ville ta gjenvalg, og det var, av forskjellige årsaker, et sterkt splittet idrettsting som valgte Rognlien. Det viste seg raskt å være et lykkelig valg, for Rognlien var en svært samlende president, og det tok ikke lange tiden før han fikk ro i rekkene.
Han fikk en ny OL-sak ramlende over seg, og gikk i bresjen for å fronte en OL-søknad fra Norge og Oslo, som idrettsbevegelsen samlet sto bak. Men forsøket å få et tredje OL til Norge første ikke fram, og søknaden ble trukket da det viste seg at den politiske behandlingen ikke ville føre fram.
Dette var nok den største skuffelsen for Rognlien i hans presidentperiode. Han ble også utsatt for trusler i løpet av det inneværende året, og disse hendelsene gjorde nok at det ble lettere for ham å trekke seg tilbake.
Men han skal sitte fram til sommeren 2015, godt inn i sitt 70. år, og både Rognlien selv og norsk idrett er friskere og mer oppegående enn noen gang på vei inn i et nytt år.
(©NTB)
Disse fire følger Rognlien ut av idrettsstyret