Børre Rognlien gjorde det i går kjent at han ikke stiller til gjenvalg som idrettspresident.

Bak seg har han en strabasiøs høst med den mislykkede OL-kampen, og han har også mottatt flere trusler.

Den verste kom i form av et gammeldags brev i postkassen. Det lot ikke seg spore tilbake til noen avsender og hadde et svært alvorlig innhold.

— Det kom en fysisk trussel som gikk på liv og helse. De rundt meg syntes det var ubehagelig, så den gikk jeg til politiet med, sier Rognlien.

Han forteller at han har mottatt 20-30 trusler og sjikanøse mailer og telefonoppringninger. Samtlige er knyttet til OL-saken.

— Det er ikke et stort antall, men det er for mange. Jeg er valgt til å gjøre en jobb og gjør den. Så da er det sak det handler om, men så er det en del som tar person i stedet, sier han.

- Betenkelig utvikling

Også den forrige idrettspresidenten, Tove Paule, mottok grove trusler.

- Kan det bli et idrettsdemokratisk problem om idrettspresidenten skal føle seg som trusselmål?

— Det er en betenkelig utvikling. Noen ser ikke forskjell på person og sak. Eller verre, at noen forsøker å kneble en sak ved å gå på person i stedet, sier idrettspresidenten.

Rognlien understreker at truslene og hetsen ikke er grunnen til at han ikke tar gjenvalg.

— Men det har bidratt til at det ikke er så moro, sier han.

Han ser med bekymring på utviklingen med sosiale medier – eller usosiale medier, som Rognlien liker å kalle det.

— En ting oppi dette er hvordan nettsamfunnet påvirker unge mennesker. Det bekymrer meg mer enn hvordan det påvirker meg. Hvordan kan vi tillate at noen anonymt kan skjelle ut andre? Der må politikerne – og media – ta ansvar, mener den avtroppende presidenten.

Tidligere idrettspresident, Tove Paule.

Også eks-president Tove Paule mottok trusler knyttet til OL-saken, som den gang endte med et nei til Tromsø-OL.Da hun for noen år siden fortalte om truslene hun hadde mottatt, var hun ikke konkret på hva de gikk på. Heller ikke nå vil hun utdype noe rundt truslene.

— Men de var forholdsvis grove, konstaterer Paule.

Den tidligere idrettspresidenten tror likevel ikke at idrettspolitikere er spesielt utsatt.

— Det skal ikke være sånn at det framsettes trusler. Men når en ser på hvordan samfunnet fungerer med kommentarfelt, Facebook og så videre, så sier det mer om samfunnet enn idretten, mener Tove Paule.

Hun er nå leder av valgkomiteen, som midt i neste uke skal starte intervjurundene i jakten på landets neste idrettspresident.

— Jeg tror ikke disse trusselepisodene skal bli noe idrettsdemokratisk problem. Normalt er det ganske harmonisk. Men saker som OL øker temperaturen, og de har vi hatt to av på rad nå, sier hun.

- Hevet over slike konflikter

Professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøyskole håper å unngå at hets og trusler skal være med i vurderingen til aktuelle kandidater i tiden framover.

— Hvis det blir slik at man føler at ved å velges til idrettspresident kan utsettes for trusler som går ut over familien og nattesøvnen, vil man tenke seg om. En slik ekstra utsiling av kandidater på basis av frykt for mobbing og eventuelt verre ting er det ingen som ønsker seg, sier Breivik.

Tradisjonelt har idrettsbevegelsen ikke hatt det problemet.

— Idretten har som ideell organisasjon og dugnadsbevegelse vært sett på som hevet over den type konflikter. Men også idrettstoppene havner i samme sjikt som en del andre samfunnstopper. De vil være utsatt for befolkningens vrede under spesielle omstendigheter, sier idrettsprofessoren og viser til OL-kampen som et eksempel.