Mandag kveld signerte Liverpool-ikonet Fernando Torres (26) Chelsea-kontrakten som gjør at han nesten dobler lønnen sin.

Pris: 460 millioner kroner, rekord for en overgang i England.

Samtidig ble Andy Carroll (22) hentet til Liverpool fra Newcastle.

Pris: 320 millioner kroner, en sum som gjorde ham til tidenes dyreste engelske spiller.

Felles for dem?

De hadde offentlig uttrykt kjærlighet og lojalitet overfor sin klubb og dens supportere.

Statistikksenter Premier League:

Ville selges

At fotballspillere skifter klubb i en bransje der «greed is good», som den fiktive filmkarakteren Gordon Gekko ville sagt det, er ikke noe nytt. Fotballhelter er ikke det de en gang var.

Det har de siste seks månedene i England lært oss.

I august ba Arsenal-kaptein Cesc Fàbregas sin sjef Arsène Wenger om en overgang til Barcelona. Fabregas lot seg overtale til å bli.

I høst la Wayne Rooney seg selv ut for salg da han nektet å skrive ny kontrakt med Manchester United. Nesten dobling av lønnen gjorde at Rooney valgte å bli i klubben.

Noen uker senere tryglet Manchester City-kaptein Carlos Tévez om å bli løst fra kontrakten etter halvannet år. Tévez ble, men også han hadde satt mange bankende supporterhjerter på prøve.

Den engelske pasient

Overgangshysteriet mandag kveld viste hvor syk den engelske fotballpasienten er.

På noen få timer kjøpte Chelsea og Liverpool spillere for tilsammen 1,235 milliarder kroner – godt over halvparten av de drøye to milliardene det ble handlet for i hele januar.

Samtidig ble klubbfølelsen erklært død og begravet, en gang for alle.

Andy Carroll er en «Geordie», født og oppvokst i Newcastle, og gikk på hjemmelagets kamper som guttunge.

Han skjøt Newcastle opp i Premier League i fjor og ble en hit. I oktober skrev han femårskontrakt og uttalte til klubbens hjemmeside: «Det betyr alt for meg å spille i denne drakten i minst fem år til».

Tre og en halv måned senere var han solgt. Til Liverpool. For en sum som er høyere enn da VM-toppscorer David Villa gikk fra Valencia til Barcelona. Carroll hevder at han ble solgt mot sin vilje. At det var klubbledelsen som ofret supporterfavoritten og byens sønn. De ville heller ha raske penger enn tilhørighet. De tvang Carroll, spissen mange spår vil dominere engelsk fotball de neste 10 årene, ut stadionporten.

Evig troskap?

Historien til Fernando Torres er annerledes.

Dette er spilleren som siden han kom fra Atlético Madrid sommeren 2007, har insistert på at han aldri ville spille for en annen engelsk klubb.

Dette er spilleren som hadde «You’ll Never Walk Alone» på innsiden av kapteinsbindet som Atletico-spiller.

– Jeg håper å avslutte karrieren min her, sa han i et intervju i oktober 2009. Han var en integrert scouser, Torres identifiserte seg med byen, og gjentok for tre uker siden at han aldri brøt en avtale.

Verdiløse ord, viste det seg. Tre døgn før overgangsfristen leverte han oppsigelsen, ba om en overgang til Chelsea og det var ingen vei tilbake.

Timingen var ikke god for Liverpool, de ville bruke de siste januardagene til å forsterke – ikke svekke, men følte de ikke kunne beholde en spiller uten motivasjon.

Pengebegjær

At Torres ville bort fra Liverpool er forståelig. Klubben har slitt lenge og løftene om forsterkninger er blitt brutt. Gang på gang.

Fernando Torres er regjerende europamester og verdensmester for Spania, og sannsynligvis må det ha vært smertefullt for ham å høre Xavi, Iniesta og de andre landslagskameratene snakke om titlene de vant med klubblaget.

Hva vant Torres i Liverpool? Ingenting, og utsiktene for at klubben vil vinne noe i nær fremtid, er ikke lyse.

Torres hadde dårlig tid. Han er snart 27 år, og skadefrekvensen har stadig blitt hyppigere.

Det, kombinert med begjæret etter en årslønn på 80-90 millioner kroner, naturlig nok pushet av en agent, gjorde at han tok valget.

Tilbake sitter fortvilte supportere i både Newcastle og Liverpool.

På ett av Liverpools mange supporterfora leste vi om han som pleide å døpe juletreet Torres, og vi kjente på smerten til familiefaren som skrev at han måtte fortelle sønnen på ni år at Torres var solgt.

Men fotballivet i England maler sakte videre. Spillere kommer og går, pengebruken vil fortsatt være hinsides all fornuft.

Allerede i dag er de nye trøyene til «9 Torres» og «9 Carroll» til salgs i Chelsea og Liverpool.

Det er supporterne som får svi. Det er de som bruker 750 kroner på en fotballdrakt, og med intensiteten som er på overgangsmarkedet blir det dyrt på sikt.

To ting virker helt klart: Pengene bestemmer. Og stol aldri på en fotballspiller, agent eller klubbleder.

PS : Søndag debuterer sannsynligvis Fernando Torres for Chelsea på Stamford Bridge.