— Det er tøffe tak i offshorebransjen og underleverandørbransjen, og dette får ringvirkninger. Men det er også mange bedrifter som gjør det bra. Krisen på Sørlandet er sterkt overdrevet, sier Terje With Andersen, styreleder i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

Faksimile, Fædrelandsvennen 8. juni. Foto: Vegge, Tormod Flem
Faksimile, Fædrelandsvennen 10. juni. Foto: Vegge, Tormod Flem

Den siste uka har Fædrelandsvennen skrevet om ringvirkninger i forbindelse med nedbemanning i oljerelaterte bedrifter, og om NHO som varsler om en dramatisk endring i arbeidslivet som følge av dette.Andersen har et optimistisk syn på det som skjer på Sørlandet.

— Vi må ikke få panikk. Der det er problemer, der er det også muligheter, understreker han.

Fra boring til veibygging

Styrelederen mener at hvis det nye veiselskapet, som blant annet skal bygge ny E 39, legges til Sørlandet, så vil nedbemanningen som nå foregår gi muligheter.

— Hvis det er noen som vil være dyktige til å drive dette selskapet, er det nettopp disse ingeniørene som mister jobbene sine i oljenæringen. De kan logistikk, de kan kjøre store prosjekter og gjennomføre kompliserte prosesser. Det å sette disse inn i veibygging i stedet for oljeboring er genialt, sier Andersen.

Han vil ikke kalle situasjonen, der tusenvis av mennesker i Norge mister arbeidet, for en krise, siden arbeidsledige får trygd og blir omsluttet av et sikkerhetsnett.

— Det er nok av muligheter, hvis man vil omstille seg, godtar å gå ned i lønn og kanskje jobbe et annet sted i Norge. Dette er ingen krise, men en mulighet, mener Andersen.

Ericsson-krisen

Styrelederen mener at det viktigste kommunene og fylkeskommunene kan bidra med nå, er å styrke miljøer som er satt til å gi råd og veiledning til mennesker som ønsker å starte ny virksomhet på Sørlandet.

Situasjonen i oljerelaterte næringer i dag, er sammenliknbar med Ericsson-krisen.

— På 90-tallet da Ericsson var i krise og avviklet virksomheten sin i Norge, ønsket ingeniørene å bli værende i landsdelen. Via hjelp fra staten, fylkeskommunene og rådgivingsmiljøet i Grimstad, ble det satt i gang et storstilt arbeid for å hjelpe ingeniørene i gang med ny virksomhet. Hvis krisen i Ericsson ikke hadde rammet landsdelen, hadde ikke store og viktige IT- selskaper nå vært etablert på Sørlandet, sier han.

— Situasjonen i oljerelaterte næringer i dag, er sammenliknbar med Ericsson-krisen. Med litt starthjelp, kan det startes ny virksomhet. Det er det Sørlandet trenger.

- Styrk rådgivingen

— Hvordan kan det offentlige konkret hjelpe til med dette?

— For det første trenger menneskene som mister jobben kunnskap om hvordan de kan starte ny virksomhet. For det andre trenger de kapital i en tidlig fase. Fylkeskommunene og kommunene bør bruke mer penger til rådgiving, og det bør også legges til rette for tilgang på kapital, mener Andersen.

Han forteller at Kristiansand kommune for mange år siden ga 50.000 kroner i støtte til gründere som ønsker å etablere bedrifter.

— Mobilselskapet Phonero, tidligere Ventelo, ble da etablert ved hjelp av disse pengene fra Kristiansand kommune. Bedriften er nå den største konkurrenten til Telenor, forteller Andersen.

- Gode innspill som vi ønsker å se på

Fylkesordføreren ønsker å vurdere Næringsforeningens innspill om rådgiving og pengestøtte til nyetableringer.

Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder fylkeskommune. Foto: Tarald Reinholt Aas

— Etableringssenter Vest- Agder (EVA- senteret) er et senter der Vest- Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og NAV har gått sammen om et felles kurs- og rådgivingstilbud. Her kan man få hjelp til å etablere virksomheter gratis, forteller Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest- Agder fylkeskommune, når han får høre om innspillene til Terje With Andersen.- Andersens innspill er gode, og vi ønsker å se nærmere på om vi kan styrke rådgivingsvirksomheten ytterliggere. Jeg håper at Næringsforeningen spiller dette inn til oss mer formelt, sier Damman.

Fylkesordføreren er mer usikker på hvilke muligheter fylkeskommunen har for å gi økonomisk støtte.

— Innspillet om økonomisk støtte er bra, men dette må sees i sammenheng med regelverket som skal hindre konkurransevridning. Men dette er også et innspill vi kan vurdere, påpeker han.

644 millioner

Kristiansand- ordføreren forteller at kommunen gjør mye for å tilrettelegge for næringslivet.

Arvid Grundekjøn (H), ordfører i Kristiansand kommune. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg tror samspill mellom etablert næringsliv, akademia og personer med ideer er nøkkelen til å etablere ny virksomhet. Når flinke folk er samlet, finner de ut av ting, sier Arvid Grundekjøn (H), ordfører i Kristiansand kommune.Han forteller at kommunen gjør relativt mye for å tilrettelegge for næringslivet. I januar ble eksempelvis noen av byens investorer og ledende forretningsfolk, som har tilgang på kapital, invitert til å møte gründere som fikk presentere sine forretningsplaner.

— Vi har stadig dialog med næringslivet, og spør dem hva vi som kommune kan gjøre for dem. Vi er også i dialog med UiA for å bedre kontakten mellom universitetet og næringslivet, forsetter han.

Grundekjøn forteller at det ligger muligheter for tilgang til kapital gjennom Sørlandets kompetansefond. Fondet har nå en beholdning på 644 millioner kroner.

— Her er det en rekke bedrifter som får støtte til utvikling, forteller han.