Karl Robertsen (t.v.), Bjørn Tore Flåten og Trond Randøy spiser lunsj sammen og diskuterer oljekrisens forskjellige virkninger på Sørlandet. Foto: Reidar Kollstad

KRISTIANSAND: — Det er første gang på Sørlandet at vi ser massearbeidsløshet i en så kompetent yrkesgruppe. Her bør forskere kjenne sin besøkelsestid og følge med på konsekvensene, sier Karl Robertsen.

Han er fersk pensjonist fra dosentstillingen sin ved Handelshøyskolen ved UiA, men samfunnsøkonomen følger fortsatt nøye med på hva som skjer. Nå spiser han lunsj med to tidligere kolleger på Gimlemoen: professor Trond Randøy og førsteamanuensis Bjørn Tore Flåten, sistnevnte også leder for Institutt for strategi og ledelse. De treffes på initiativ fra Fædrelandsvennen, som har utfordret akademikertrioen på betraktninger om oljekrisens virkninger - senest i form av nedbemanninger hos MacGregor og Caverion.

Tre nivåer

Trond Randøy åpner ballet.

— For å sitere Karius i det alt er i ferd med å gå galt der inne i Jens' tanngard: «Det er spennende tider, bror Baktus.» Men seriøst: Virkningene opptrer på tre nivåer: individ, bedrift og samfunn. For individet blir utfordringen å kvalifisere seg for alternativt arbeid. Bedriften er avhengig av gode ledere som lykkes med å hegne om kjernekompetansen, om nødvendig også overfor eiere. For samfunnet dreier det seg om omstilling, omfordeling av ressurser og tilrettelegging for nyskaping. Det som skjer, er trist, men samtidig spennende for landsdelen. De som mister jobbene sine nå, er vant til å arbeide under hardt, internasjonalt konkurransepress. Tenk om vi kunne få overført erfaringene til bygg- og anleggssektoren, som sliter med produktiviteten? sier Randøy.

Sør- og Vestlandet

Karl Robertsen tar ballen.

— Oljekrisen rammer først og fremst på Sør- og Vestlandet. Og det er jo nettopp der at det foreligger planer for en rekke, store samferdselsprosjekter. Det må jeg si: Infrastrukturinvesteringer i veier, jernbane, havner og eksempelvis gode helsebygg er vel anvendte midler i tider som disse. Renten er lav, staten har penger og jeg er ikke det spor bekymret for å tappe litt av Oljefondet i dagens situasjon. Å bygge infrastruktur er langt bedre enn å dele penger ut til passive mottakere. På kort sikt betyr det også aktivitet og arbeidsplasser, men ganske raskt vil festen være over og kun tomgodset tilbake, fremholder Robertsen.

Han er blitt varm i trøya.

— Tenk på den ledige ingeniøren som omskoleres til sykepleier - hvilke muligheter for nytenking og produktutvikling gir ikke det!

Noe helt nytt

Bjørn Tore Flåten undrer seg over hvor store konsekvensene kommer til å bli.

— Og kommer vi til å se noe helt nytt som ingen har tenkt på før? UiA spiller også en rolle her, på både individ- og bedriftsnivå. Vi har en rekke etter- og videreutdanningstilbud innen alt fra pedagogikk til entreprenørskap for utradisjonelle grupper.

Så havner de tre i en diskusjon om fiskeoppdrett, offshore vindkraft og beslektede tema. Karl Robertsen oppsummerer:

— Den blå bølgen, i betydning fiske og shipping, har vi hatt i tusen år. Nå kommer en grønn bølge for alvor. Skjæringspunktet er interessant.