— Vi har et klart mål om å bli stor aktør på havvind. Da må vi bygge kompetanse, sa Anne Grete Ellingsen torsdag morgen, da hun åpnet et «spennende miniseminar», som det het i programmet, på Thon Hotel Markensgate i Kristiansand.

Som mange vil vite, er Ellingsen administrerende direktør for Node, klyngeorganisasjonen til de offshorerettede leverandørbedriftene på Sørlandet. Som mange også vil vite, sliter bedriftene med ordretilgangen. Offshore vind, ofte omtalt som havvind, peker seg ut som ett av Nodes alternative satsingsområder.

Node-sjef Anne Grete Ellingsen åpnet torsdagens miniseminar og understreket at havvind er et viktig satsingsområde, ikke minst nå som det går så dårlig innen "drilling". Foto: Rune Øidne Reinertsen

— Gruvedrift på havbunnen, vannteknologi og akvakultur er andre, interessante områder. Pluss CO2-rensingen som Air Products arbeider med, sa Anne Grete Ellingsen til en forsamling på 40 personer, hvor hun selv var én av tre kvinner. De 40 representerte et bredt spekter av Node-bedrifter, mens Agder Energi, som har trukket seg helt ut av vind, ikke var til stede.- Det dreier seg om å flytte teknologi og kompetanse til andre områder. Og midt oppi det hele pågår en rivende digitaliserings-utvikling. Den vil bidra til kostnadseffektivitet og er også en del av dette bildet, fremholdt Node-sjefen.

Statoil satser

Så overtok Eirik Byklum, Statoils fremste mann på offshore vind.

— Å kunne trekke på teknologi fra offshore olje- og gassvirksomhet gir konkurransefortrinn. Statoil har engasjert seg i tre-fire prosjekter for å vinne erfaring. Ikke minst i USA og Japan er dette i ferd med å bli viktig. Andre kommer etter, fortalte Byklum.

Eirik Byklum er Statoils fremste mann på havvind. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Så begynte han å snakke konkret om teknologi, ikke minst om forskjellen mellom bunnfaste og flytende installasjoner.— Vi ser mye av den samme utviklingen som innen olje og gass; installasjonene etableres stadig lengre fra land, på stadig dypere vann. Blir det mer enn 20 kilometer ut, og mer enn 20 meters dybde, blir gjerne en flyterløsning billigere. Samtidig er det viktige forskjeller fra oljen. Utbyggingsmetoden er annerledes, det er et langt høyere antall enheter på hvert felt og standardiseringen er kommet mye lengre. Når det gjelder flyterløsninger, er de mer fleksible enn faste installasjoner. Flyterne kan monteres i en dyp fjord og slepes ut på feltet; de faste må monteres ute i havet, ofte under harde forhold. Flyterne kan operere i dype områder med mye vind, og vi slipper støyen som oppstår når faste installasjoner skal pæles fast i havbunnen. Men flyterne setter også store krav til forankringsløsninger, understreket Statoil-mannen.

Utstyr og kompetanse

Og just der kan det jo nevnes at i Statoils seneste havvindprosjekt, Haywind Scotland, skal MacGregor i Arendal (eks. Pusnes) levere nettopp forankringen.

At sørlandsk løfteteknologi og maritim næring har et marked innen havvind, kom også fram da Eirik Byklum fortalte litt om hva som trengtes for å få på plass Dudgeon-vindparken i Nordsjøen. Den omfatter 67 vindturbiner á seks megawatt:

— 500 tungløft og totalt 30.000 løft langt til havs.