Høyteknologiske selskaper i oppbyggingsfasen rammes uforholdsmessig hardt av dagens formuesskatt, mener den tysk-norske gründeren.

— Vi har en høyteknologisk oljebransje i Norge, men det er få store høyteknologi selskaper utenfor denne bransjen. Jeg tror folk holder tilbake fra å satse eller går andre steder når man har en skattemodell som slår så urettferdig ut, sier gründer Thomas Heinzer til Aftenposten.

Hans selskap Nevion, selger teknologiske løsninger for effektiv overføring av tv-signaler til selskaper over hele verden. I disse dager brukes det blant annet av tysk TV for å sende OL-bilder tilbake fra Sotsji.

300 millioner

Ideen kom Thomas Heinzer og medgründeren opp med selv for snart 20 år siden. Da sjefene i bedriften de jobbet i ikke viste interesse for å utvikle den, begynte de for seg selv.

Den gode ideen utviklet seg til et selskap som nå omsetter for 300 millioner i året, og har kontorer i flere land. Selskapet er nå i hovedsak eid av Ferd-konsernet til Johan H. Andresen.

- Høyteknologiselskaper har ofte høye markedsverdier, men betaler i de fleste tilfeller ikke ut utbytte. Vi har hatt en policy om ikke å ta ut utbytte, fordi vi har villet bygge opp verdier og har skapt mange arbeidsplasser gjennom dette. Det blir veldig feil å måtte svare formuesskatt under hele oppbyggingsfasen før noe som helst er realisert. Det oppleves som en straff for dem som skaper verdiene, sier Heinzer.

Debatten om formuesskatten har gått siden Aftenposten for halvannen uke siden viste hvordan det vil slå ut geografisk dersom den fjernes slik Høyre og Frp vil.

Arbeiderpartiet, LO og noen økonomer forsvarer skatten, mens NHO, Høyreog andre økonomer mener den er så skadelig for norsk næringsliv at den bør fjernes. Flere næringslivstopper har gått ut og bedt Erna Solberg kutte skatten med en gang.

- Stort problem

Direktør Karl-Christian Agerup er direktør i Oslotech - tidligere Forskningsparken - og jobber med å utvikle norske bedrifter og ideer. Også han mener formuesskatten i særlig grad skader teknologibedrifter og gründerprosjekter.

— Jeg opplever at det nok ikke er et stort problem for mange, men det er et stort problem for de viktigste - de som gjør suksess. Det er viktig når de er i ferd med å gjøre det bra og vokser, og også ganske viktig for dem som har hatt suksess. Mange velger der å flytte ut av Norge. Da taper vi på at flinke folk ikke blir i landet og kan løfte nye prosjekter, sier Agerup til Aftenposten.

- Er det først og fremst noe som går ut over motivasjonen, eller et økonomisk problem?

— For noen er det helt klart økonomien. Selv om du er gründer i et selskap som går godt, og som har gjort emisjoner på høyt nivå, er mange i utfordrende økonomiske situasjoner. Mange tar ikke så mye ut i lønn som de ellers kunne, og de tar ikke ut utbytte. Bare det å betale 20-50 000 kroner i formuesskatt oppleves da fort som alvorlig.

- Har du eksempler på at formuesskatten har veltet prosjekter?

— Nei, men det er nok flere eksempler der gründerne har realisert aksjer i perioder der de absolutt ikke hadde ønsket det, og slik kommer dårligere ut enn de ellers ville. De klarer seg kanskje, men det er ikke motiverende.

Spart opp penger

Han sier selskapet bare to ganger i løpet av de siste ti årene har betalt ut utbytte, og at det i de årene var snakk om rundt halvparten av det han har i årlige formuesskatteutgifter.

— Jeg var nødt til å bygge opp en kapitalbuffer gjennom nedsalg for ikke å komme i en vanskelig likviditetssituasjon. Bufferfondet benyttes i dag for betjener deler av formuesskatten. Det ville uten tvil vært mer motiverende og verdiskapende å fortsatt ha denne kapitalen arbeidende i selskapet.

- Hvor mye formuesskatt betaler du i dag?

— Den ligger på 230 000 i dag og godt over 80 prosent er direkte relatert til arbeidende kapital i selskapet. Det er for en marginal eierandel på 4,2 prosent. Mange glemmer at denne skatten må betales av allerede skattede lønnsinntekt. Å betale 230000 i formuesskatt «koster» med en lønnsskatt på rundt 50 prosent, omtrent 460 000 kroner i bruttolønn.

Heinzer hadde en ligningsformue på 24,4 millioner i 2012. ## - Demotiverende

Han understreker at han ikke lider noen nød, men sier skattemodellen er demotiverende, og har en negativ effekt i det større norske teknologi-bildet.

— Jeg er absolutt tilhenger av at vi skal betale skatt når vi tar ut utbytte eller ved realisasjon, men å betale skatt på urealiserte verdier, gjør man nesten ingen andre steder i verden. Det hemmer utviklingen og er et dårlig incentiv for å igangsette høyteknologiselskaper og er stikk i strid med det man uttaler som ønske for fremtiden i Norge: Et stort mangfold av teknologiselskaper i forskjellige bransjer istedenfor en monokultur sentrert rundt oljeutvinning, sier Heinzer.