Hele formuesskatten kunne vært fjernet raskt om Erna Solberg og co. var villige til å innføre en nasjonal eiendomsskatt i Norge, mener skatteekspert Ernst Ravnaas.

Ravnaas er skatteadvokat, og var en av arkitektene bak den nåværende skattemodellen som kom i 1992. I en kronikk på aftenposten.no kaller Ravnaas formuesskatten «forhistorisk».

Men i Aftenposten torsdag sa regjeringspartiene Frp og Høyre at de ikke ser for seg å fjerne hele formuesskatten i løpet av denne stortingsperioden.

— Hvis Høyre og Frp hadde akseptert å innføre eiendomsskatt, hadde de fint greid å fjerne formuesskatten på fire år. På denne måten kunne man hentet inn de om lag 15 milliardene man trenger for å kompensere for bortfallet av formuesskatten, sier Ravnaas.

- Bolig favoriseres

Han ser for seg innføring av en generell eiendomsskatt med høyt bunnfradrag, uten kommunal valgfrihet, som skal gjelde alle typer eiendom: Boliger, næringseiendom og fritidseiendom.

— Bolig- og fritidseiendom favoriseres kraftig i dagens skattesystem. Boligeiere får fratrekk for renteutgifter, enten de sitter med en bolig til tre millioner eller femten millioner. Hvis man selger bolig eller fritidseiendom, er dette skattefritt. Slik sett er staten med på å finansiere lån, samtidig som verdistigningen på privat eiendom er skattefri, påpeker skatteadvokaten.

- Meningsløs forskjellsbehandling

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities kaller det ubegripelig at skattepartiet Høyre ikke vil skatte bolig høyere, og heller sette ned skatten på inntekt.

Han mener det vil være et mye mer rettferdig system.

- Dagens formuesskatt er ikke god, fordi den verdsetter ulik formue ulikt. Boligeiendom og næringseiendom verdsettes for lavt, mens bankinnskudd og aksjer verdsettes fullt ut. Det er meningsløst å ha en slik forskjellsbehandling.

- Hvordan ville du gjort det, hvis du skulle tegnet kartet på nytt?

— Jeg ville heller hatt en bedre eiendomsbeskatning. Du kan ha full verdsetting av eiendom, og så et mye høyere bunnfradrag. Nå når rentene er lave, er det et utmerket tidspunkt for å øke boligbeskatning. Da kan også skatten på alminnelig inntekt senkes kraftig.

Lavt skatt i dag

Administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) Hans Henrik Scheel leder det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget, som i oktober skal legge frem sine anbefalinger om endringer i selskapsskatten. Vurderinger av formuesskatten og boligbeskatning ligger ikke i kjernen av utvalgets mandat, men kan likevel bli omtalt i rapporten.

— Jeg vil ikke ha noen formening av om formuesskatten bør reduseres. Men uavhengig av det spørsmålet er det gode grunner til å legge mer vekt på skattegrunnlag som er robuste, som ikke lett kan flyttes ut av landet. I så måte peker eiendom seg ut, sier Scheel til Aftenposten.

- Norge har i dag lav eiendomsskatt i internasjonal målestokk, selv om vi generelt har et høyt skattenivå, påpeker han.

Scheel sier en eventuell økning av eiendomsbeskatningen kan gjøres på mange ulike måter. En mulighet er å bygge videre på dagens frivillige, kommunale eiendomsskatt.

Upopulært

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets mener det er en meget fornuftig idé å øke beskatningen av eiendom.

— På den måten kan man beholde en del av fordelingsvirkningen som formuesskatten har i dag, samtidig som man unngår en del av de problematiske virkningene skatten har for næringslivet og arbeidsplasser, mener han.

— Et overveldende flertall av norske samfunnsøkonomer vil si at vi bør ha en formuesbeskatning av bolig, sier Dørum.

Han vil likevel ikke skrote formuesskatten helt. Dørum sier en mulig løsning er å redusere satsen for formuesskatt, samtidig som ligningsverdien for eiendom settes tilnærmet lik markedsverdi. På denne måten kan statens totale inntekt fra formuesskatt beholdes, men beskatningen vris fra finansformue til boligformue.

- Hvorfor vil ikke politikerne ta debatten om eiendomsbeskatning?

— At politikerne ikke ivrer for dette handler ikke nødvendigvis om at de ikke vet at det vil være samfunnsøkonomisk rasjonelt å øke skatten på bolig, men at velgerne ikke ønsker det. Økt boligbeskatning er rett og slett ikke veldig populært, sier Dørum.

Vil skatte aksjer mindre

Økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo Steinar Holden er enig i at det er et problem ved dagens skattesystem at verdsettingen av finansiell formue og fast eiendom er så ulik. Han viser til en modell utarbeidet av NHH-professorene Terje Hansen og Guttorm Schjelderup, som går ut på at man beholder formuesskatten, men verdsetter finansiell formue og gjeld lavere enn i dag.

— Jeg synes dette er et godt forslag. Ved å redusere verdsettingen av finansiell formue og gjeld, reduseres skatten på finansformue, samtidig som man langt på vei fjerner skjevheten i dagens system der eiendom favoriseres, sier Holden.

Tvert nei fra Høyre

Skatteprofessor Ole Gjems Onstad ved BI, vil ha bort formuesskatten, men mener det er feil å skulle erstatte den med en boligskatt.

— En eiendomsskatt er en "folk flest i storbyen"-skatt som ikke vil erstatter virkningen av formuesskatten, sier Gjems-Onstad.

Finanspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, sier tvert nei til økt boligskatt.

— Dette er vi fortsatt imot. Folks hus, boliger og fritidsboliger er et spesielt gode i vårt klima, som ikke skal beskattes mer enn det allerede gjøres. Dessuten mener jeg det vil være rom til å redusere formuesskatten uten å bytte den ut med noe annet, sier til Aftenposten.

Kutte raskt

NHO vil at Regjeringen skal kutte formuesskatten så raskt som absolutt mulig.

– Vi har anbefalt at regjeringen tar mest mulig i 2015-budsjettet. Det er viktig å bruke det handlingsrommet som vil være der nå, sier direktør for næringspolitikk i NHO, Petter Brubakk.

– Innebærer det å bruke mer oljepenger på skattelette?

– Det vil bety at innfasingen av oljepenger som skjer gjennom handlingsregelen brukes til blant annet formuesskattelette. Man kan ikke sidestille virkningen av en krone i skattelette, og en krone ekstra i offentlig forbruk. Deler av det som gis i skattelette vil bl.a. kunne bli investert og generere ny aktivitet.

– Det innebærer jo kutt andre steder. Hvor mener du de pengene kan finnes?

– Der ser vi for oss en mindre vekst i offentlige utgifter. Vi er tilbakeholdne med å si hvor man skal kutte i et budsjett vi ikke har sett, men det norske velferdssystemet står og faller ikke på at vi har formuesskatt. Veksten i norsk økonomi gjør det mulig – til en viss grad – å øke nødvendige investeringer eller sørge for viktige skattelettelser uten å svekke balansen i budsjettet.