Faktisk er det enda mer sant i dag enn for ti år siden. Gradvis er formuesskatten avviklet for det store flertall av befolkningen, gjennom økning av bunnfradraget.

I økende grad er det de aller rikeste som betaler det meste av formuesskatten. Derfor er det også de som får glede av at skattesatsen har gått ned med omtrent en tiendedel, fra 1,1 til 1,0 prosent av den skattbare formuen.

LES MER:

Spørsmålet er om reduksjoner i skattesatsen kan få samfunnsøkonomien til å fungere bedre.

Ønsket om tryggere arbeidsplasser i et land med full sysselsetting høres optimistisk ut. Uansett må lettelser i formuesskatten holdes opp mot andre endringer i skattesystemet.

Skatt skader, men hvor mye?

Nesten alle former for skatt er, isolert sett, skadelig. Skatter og avgifter fører i større eller mindre grad til at det blir produsert andre varer og tjenester enn folk ønsker. Eller at folk jobber mindre enn de ellers ville.

Derfor er det vanskelig å få en økonomi hvor staten må kreve inn store skatter, til å fungere godt. Likevel har norsk økonomi greid seg bra. Produksjon og inntekter vokst minst like raskt som i andre land, og inntektene har også vært jevnere fordelt.

Hva er forklaringen på dette paradokset?

En viktig del av svaret må være at Norge har et smart skattesystem. Det er få unntak og færre fradrag enn i mange andre land. Grovt sett alt beskattes. Dermed kan man, relativt sett, greie seg med lavere skattesatser. For det er høye skattesatsene som gjør størst skade.

LES OGSÅ:

Stridens kjerne

Men formuesskatten er høy i Norge. Den er en belastning for dem som betaler den. Men som et middel til omfordeling står formuesskatten sterkt. Den er i så måte blitt mer treffsikker. For de aller rikeste er formuesskatten den desidert viktigste skatten de betaler.

Men fortsatt er formuesskatten som en gjennomhullet ost, hvor ulike typer formue verdsettes og beskattes ulikt. Årsaken er ikke minst at viljen til å beskatte bolig og fast eiendom på linje med annen formue er liten i alle partier. Konsekvensen er at vi vrir investeringene bort fra nyttige formål for å spare skatt.

Rammer så formuesskatten arbeidsplassene?

Formuesskatten betales bare av personer. Men i noen tilfelle tar bedriftseiere ut ekstra utbytte fra bedriftene for å betale formuesskatten. Det lille vi har av forskning tyder på at dette kan gjelde et par prosent av bedriftene.

Regjeringen er likevel sterk i troen: Lavere skatt på eiernes formue vil gi mer solide bedrifter landet rundt.

En sikrere konklusjon er at lavere formuesskatt vil føre til at de aller rikeste i enda større grad vil bli å finne innerst i Oslofjorden.