— I et valg med så små marginer må man være sikre på at resultatet er helt riktig. Og slik jeg forstår det kan ikke de manuelle stemmene telles med, sier professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved UiO til Fædrelandsvennen.

Da Frank Reichert den 27. mai ble utropt til valgvinnermed hårfin margin foran Sigbjørn Sødal, viste opptellingen at bare fem manuelle stemmer var utslagsgivende for resultatet. Det er legitimiteten av disse stemmene det nå står strid om, og Eivind Smith mener kun elektronisk avgitte stemmer gjelder:

«Etter de opplysninger jeg har mottatt, vil det i såfall være klart at Sødal er neste rektor ved UiA», skriver Smith i en uttalelse som er vedlagt en utdypet klage til UiA-styret fra professor Dag Ingvar Jacobsen og førsteamanuensis Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes.

- Grunnleggende feil

Smith mener de manuelle stemmene ikke kan telles med, fordi ingen av de fem ble nektet å stemme elektronisk. I tillegg mener han valgreglementet bare åpner for at manuelle stemmer kan telles dersom noen nektes stemmerett, så avgir stemme i lukket konvolutt, og deretter påklager nektelsen.

Han påpeker også at det kunne ha blitt avgitt flere manuelle stemmer dersom valgstyrets forståelse av regelverket hadde vært allmenn kjent for de som deltok i valget:

— Lik informasjon og lik praksis er helt avgjørende for at resultatet skal bli holdbart, sier Smith som utdyper sitt syn i en kronikk i Fædrelandsvennen.

Professor Dag Ingvar Jacobsen ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag har klaget valgresultatet inn for UiA-styret. Foto: Tore Andre Baardsen

— Vi mener det er foretatt noen grunnleggende feil i valgstyrets behandling, sier Dag Ingvar Jacobsen til Fædrelandsvennen.

Ni forkastet

Sammen med Bragdø-Ellenes sendte han en klage til valgstyret allerede 1. juni. Men etter at valgstyret 10. juni fastholdt at Reichert er valgets vinner, sendte de mandag en utvidet klage til UiA-styret som skal behandle saken 25. juni. Vedlagt var en uttalelse de selv har bedt om fra professor Eivind Smith. Smith var for øvrig veileder for Bragdø-Ellenes da hun tok sin doktorgrad i 2009. Av 2010 avgitte stemmer var det bare 14 som ble avgitt manuelt, og av disse ble ni forkastet av valgstyret fordi de angjeldende er registrert med brukernavn og passord i UiAs systemer, og derfor kunne ha stemt elektronisk.

- Ingen nektet

Blant de øvrige fem er det tre som selv har valgt ikke å ha den aktuelle elektroniske tilgangen, og to som av andre årsaker ikke kan logge seg på.

— Men ingen av dem er nektet stemmerett slik valgreglementet krever for at manuelle stemmer eventuelt skal kunne godkjennes, sier Jacobsen.

«De har hatt stemmerett hele tiden, for alle sto i manntallet. Det som har skjedd, er at de fem velgerne som stemte manuelt, ikke har utøvd stemmeretten på en reglementert måte», skriver de i klagen til UiA-styret.

Styrets leder, rektor Torunn Lauvdal, ønsker ikke å kommentere klagen før styremøtet 25. juni.

Fronter-forvirring

Tilgang til UiAs digitale informasjonsarena «Fronter» er et springende punkt i valgstriden på UiA.

Det er via Fronter de elektroniske stemmene blir avgitt, og klagerne mener valgstyret ikke kan si at noen er nektet å stemme fordi de ikke har tilgang til Fronter. «Ingen er nektet tilgang til Fronter. Derimot har noen valgt å ikke ha tilgang til Fronter, eller de har ikke fulgt godt nok med i informasjonen til alle om gjennomføringen av valget», skriver klagerne.

- Dette rokker ikke ved valgstyrets oppfatning, sier Birte Simonsen. Foto: Reidar Kollstad

— Et reglement skal alltid tolkes, og vi har falt ned på forskjellige tolkninger, sier valgstyrets leder Birte Simonsen.Hun mener valgstyrets tolking også har vært sedvane ved tidligere valg.

— Vi og klagerne har ulik oppfatning, og nå blir det opp til UiA-styret, som er den riktige klageinstansen, å vurdere de ulike tolkningene opp mot hverandre, sier hun.