Gjennomføringen har fremkalt klager. Under disse omstendigheter kan det være grunn til å se nærmere på noen av de spørsmålene som har vært reist.

Spørsmålene er om disse feilene kan ha påvirket rektorvalgets utfall, skriver Eivind Smith ved UiO. Foto: NTB Scanpix

Valgreglementet ved UiA § 10 (3) bestemmer at valg «normalt» skal gjennomføres elektronisk. I dette ligger selvsagt at valg som er organisert med elektronisk stemmegivning, skal gjennomføres i samsvar med dette valget. Det motsatte gjelder dersom Universitetet unntaksvis skulle vedta manuell stemmegivning.I samsvar med reglementets hovedregel ble rektorvalget i 2015 utlyst som elektronisk valg. Valginformasjonen på UiAs hjemmesider presiserte at «Du stemmer via Fronter». Stemmegivning skulle nærmere bestemt skje ved at den stemmeberettigede logget seg inn på det relevante valglokale/rom i Fronter. Deretter presiseres det:

«For å kunne stemme med valget må du ha tilgang til et av disse valglokalene. Slik tilgang får du via manntallet for den aktuelle valgkretsen.»

**Om manuell stemmegivning** bestemmer § 9 (11) i valgreglementet:

«Den som blir nektet stemmerett, skal likevel gis anledning til å levere stemme. Slik stemmeseddel skal legges i lukket konvolutt, påført velgerens navn og adresse, og leveres valgstyrets sekretær. Stemmeseddelen skal oppbevares på betryggende måte med tanke på eventuell klage.»

Samlet innebærer dette at manuelt avgitte stemmer bare kan telle med dersom noen som er nektet å stemme, påklager nektelsen. Av reglementsbestemmelsen synes det klart nok å fremgå at det først er hvis en klage blir tatt til følge, at den aktuelle, manuelt avgitte stemme kan (og skal) hentes frem fra sitt oppbevaringssted og regnes inn i opptellingen av lovlig avgitte stemmer.

Verken valgreglementet eller den allment tilgjengelige informasjonen gir holdepunkter for at manuelle stemmer som er avgitt av noen som ikke er nektet å stemme i Fronter, kan regnes med.

Et grunnkrav til demokratiske valg er imidlertid at alle velgere skal ha lik tilgang til informasjon om stemmegivningen og at praksis skal være lik overfor alle.

**Likevel har valgstyret på eget initiativ** godkjent og regnet inn fem manuelt avgitte stemmer fra stemmeberettigede som sto i manntallet, som altså kunne ha stemt elektronisk og som heller ikke hadde vært nektet å gjøre det. Den forståelse av reglene for rektorvalget ved UiA som valgstyret her har bygd på, er ikke holdbar.

I tillegg til at fem manuelt avgitte stemmer er godkjent i strid med reglene for rektorvalget, kan det ikke utelukkes at allmenn kunnskap om den forståelse av regelverket som ligger til grunn for valgstyrets vedtak, kunne ha ført til at det ble avgitt flere stemmer manuelt. Et grunnkrav til demokratiske valg er imidlertid at alle velgere skal ha lik tilgang til informasjon om stemmegivningen og at praksis skal være lik overfor alle.

Spørsmålet er så om disse feilene kan ha påvirket rektorvalgets utfall. Ifølge valgreglementet § 14 (3) er det her avgjørende om «det er gjort feil som kan ha hatt betydning for valgutfallet». I så fall skal valget annulleres. Hvis feilen kan rettes opp ved ny opptelling eller ny vekting av stemmer, skal dette skje. Hvis feilen ikke kan rettes på denne måten, skal det gjennomføres omvalg eller nytt valg.»

Etter opptelling av de elektroniske stemmene i andre valgomgang ble Sigbjørn Sødal vinner med knapp margin. Godkjennelsen av de fem manuelt avgitte stemmene tippet utfallet i favør av Frank Reichert. Med så knappe marginer er det hevet over tvil at de påpekte feil, «kan ha hatt betydning for valgutfallet».

**Den offisielle utpekingen** av én av kandidatens som neste rektor ved UiA, er samtidig et forvaltningsvedtak som må bedømmes etter prinsippet i forvaltningsloven § 41 om at et vedtak - tross feil - likevel er gyldig «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Avstemningsresultatet i rektorvalget ved UiA gir ingen grunn til å stole på at feilene har vært uten betydning.

Valgreglementet (og valglovens tilsvarende bestemmelse for lokale og regionale valg) skiller mellom ugyldighet/annullering og retting av feil. Under sin behandling av de fremsatte klagene i møte 25. juni 2015 må universitetsstyret derfor enten utlyse omvalg/nyvalg mellom kandidatene i andre valgomgang (Reichert og Sødal) så snart det praktisk kan la seg gjøre (antagelig tidlig i høstsemesteret 2015) eller iverksette endelig opptelling på grunnlag av den elektroniske stemmegivningen (etter de opplysninger jeg har mottatt, vil det i så fall være klart at Sødal er neste rektor ved UiA).

For den førstnevnte løsning taler det at eliminering av de fem godkjente, manuelt avgitte stemmene ikke er tilstrekkelig til å reparere den feil som ligger i ulik informasjon til mulige velgere som pga teknologiskrekk eller andre forhold kan tenkes å ha villet stemme manuelt.

**For den sistnevnte løsning** taler det først og fremst at både tid og andre omkostninger vil kunne spares.

Styret må foreta sitt valg under hensyn til at saken gjelder den demokratiske legitimiteten av et viktig valg, men også legitimiteten — og dermed styringsgrunnlaget - for Universitetets neste rektor.