MANDAL: — Jeg vet og forstår godt at mange bare ønsker han skal råtne i et hull i fengslet. Men for vår del er vi ikke opptatte av hevntanken. Å gå rundt og ønske det, hadde bare rammet oss selv, sier Einar Buø (50).
Han og kona Laila som bor i Mandal mistet Johannes (14) på Utøya 22. juli 2011. > Jeg vet og forstår godt at mange bare ønsker han skal råtne i et hull i fengslet
Snart fem år etter starter nå en ny rettssak. Breivik har saksøkt staten for det han mener er umenneskelige soningsforhold.
To følelser
— Jeg preges av to følelser. Det ene er en stolthet over å bo i et land der en slik rettssak faktisk er mulig. Der alle, uansett hva de har gjort, skal behandles likt. Det er et kvalitetsstempel på vårt samfunn, sier Buø.
På den andre siden føler han at saken er temmelig absurd.
LES OGSÅ: Slik ble minnemerket i Mandal avduket
— Her skal altså han kreve det han kaller menneskerettigheter for egen del samtidig som han bevisst drepte 77 uskyldige mennesker. Det er jo, for å si det mildt, spesielt, sier Buø.
Trenger ikke stålsette seg
Han føler ikke han trenger å stålsette seg for rettssaken. Han vet hva den handler om og har hatt god tid på å forberede seg.
— Vi kan jo lite gjøre fra eller til - dette er en sak mellom ham og staten. Men det kjennes merkelig likevel at dette bare skal handle om ham, hans liv og følelser når det han gjorde fikk slike voldsomme konsekvenser for enormt mange mennesker, sier Buø.
- Men om du ikke ønsker hevn, vil du han noen gang skal slippe løs?
— Nei, jeg ønsker han skal sitte i fengsel livet ut. Han viser ingen anger over det han har gjort, og jeg tror han vil være til fare for samfunnet for all framtid.
Ikke veldig opptatt
I forkant av saken har familien fått god informasjon via støttegruppa etter 22. juli.
— Vi har satt oss inn i hva rettssaken handler om, og kommer nok til å få med oss hovedtrekkene av det som skal skje. Men veldig opptatte av det er vi ikke, sier han.
LES OGSÅ: Johannes må aldri glemmes
Buø tror også at det er slik for folk flest, de trekker på skuldrene over hvordan Breivik har det bare han er bak lås og slå.
- På meg virker det som om media er mer opptatte av rettssaken enn det mannen i gata er, sier han.
Han forteller at når folk i dag snakker med ham og familien om 22. juli, er det med et klapp på skuldrene.
Etter drapene var det mange som ikke våget å si noe, slik er det ikke nå
— Folk er opptatte av hvordan vi har det og hvordan vi takler den kommende rettssaken. Det setter vi stor pris på. Etter drapene var det mange som ikke våget å si noe, slik er det ikke nå, sier Buø.
Har det fint
Og familien kan svare at de etter forholdene har det fint nå. De bodde på Svalbard sommeren 2011, men er nå tilbake i Mandal. Einar har fått jobb som daglig leder i Vest-Agder Røde Kors, mens kona Laila har fortsatt i jobben som selvstendig næringsdrivende farmasøyt hjemmefra. Sønnen Elias på 16 år har begynt på videregående skole.
LES OGSÅ: 22. juli skal ikke glemmes
— Vi snakker om 22. juli når vi har behov for det - her er ingen filter. Og vi snakker om Johannes slik han var. Jeg føler vi har gått fra å ha sorg til å ha savn. I alle fall i noe grad, forteller Buø.
Han sier det også er godt å komme tilbake til Mandal, og dermed være i nærheten av kirkegården.Men Einar Buø medgir at det er litt spesielt å se andre gutter som er like gamle som Johannes nå ville ha vært.
— Han ville jo nå ha vært 20 år, kanskje gått på skole eller vært i militæret. Hatt planer for livet, sier faren.
Drept med vilje
Det han også synes er utfordrende å takle er at sønnen ble drept med vilje og at mange av de som døde visste hva som kom til å skje.
Sorg, savn og smerte kan ikke måles eller sammenlignes
— Sorg, savn og smerte kan ikke måles eller sammenlignes. Men mange av drapene på Utøya var rene avrettelser. Og det er for vårt vedkommende en tilleggsbelastning, sier han.
- Tror du det noen gang blir ro rundt Breivik-saken?
— Nei, til det er det han gjorde for omfattende. Kanskje denne saken når Høyesterett og siden den europeiske menneskerettsdomstol. Siden vil det komme nye saker om vedkommende. Det får vi leve med, vi har jo ikke noe valg.
- Hat tar mye energi
Psykologspesialist Unni Heltne er daglig leder ved Senteret for Krisepsykologi i Bergen. De har hatt mye å gjøre med berørte av 22. juli.
— Det er vidt forskjellig hvordan de berørte i dag takler det som skjedde. Noen har klart å legge fra seg eventuelt hat og aggresjonstanker, mens atter andre fortsatt sliter med det, sier hun.
LES OGSÅ: Slik ble Johannes, Syvert og Torjus minnet i retten
Hun sier slike tanker tar mye energi.
— Det kan gjøre det ekstra vanskelig å komme seg videre, men at det også kan være mange andre årsaker til at flere sliter, sier hun.
Foran rettssaken i neste uke har senteret blant annet kommet med disse rådene overfor de berørte:
Respekter at det er svært ulike behov i forhold til hvor mye man ønsker å følge med i saken.
Forsøk å begrense det du utsetter deg for til en kort, daglig oppdatering.
Vær forberedt på at gjerningsmannen igjen får mye fokus, mer enn de som han rammet gjennom sine ugjerninger.
Det vil være normalt å kjenne på noe uro eller andre reaksjoner når dette pågår.
Greier du å redusere eksponering, vil du sannsynligvis bli mindre urolig.
Bruk metoder som har virket for deg før for å håndtere vanskelige situasjoner.
Om du trenger ekstra støtte, bruk ditt nettverk eller andre støttepersoner som du har.
Snakk med de andre i familien om hvordan dere skal takle dette. Legg opp en felles strategi for å møte rettssaken i familien.
- Johannes må aldri glemmes
Slik ble Johannes, Syvert og Torjus minnet i retten
- Et vakkert og tydelig minne
Nå skal AUF ta tilbake Utøya
Gymsalen i Skien fengsel blir Norges sikreste rettssal