— Du ble valgt med hårfin margin og høylytt klaging på resultatet. Senere ble det bråk rundt ansettelse av viserektor og dekaner. Starter du arbeidet som rektor med å bygge bro mellom ulike fløyer på UiA?

— Nei. Å være UiA-rektor er en attraktiv og viktig jobb, og det var en valgkamp med mange gode kandidater. I en slik situasjon forsøker man selvsagt å profilere seg, men det var en transparent prosess. At jeg ble valgt, gir meg en enorm legitimitet. Riktignok vant jeg ikke ved et «landslide», men jeg fikk et oppdrag, og for meg er valgkampen ferdig. Jeg har også fått et fantastisk lederteam rundt meg med to viserektorer og dekaner som uttrykker en enorm vilje til samarbeid og til å ville løfte regionen i fellesskap. Det er der vi er nå.

- Riktignok vant jeg ikke ved et "landslide", men jeg fikk et oppdrag, og for meg er valgkampen ferdig, sier UiAs nye rektor Frank Reichert Foto: Kjartan Bjelland

— I kampens hete kunne det virke som ulike kulturer sto mot hverandre?- I akademia er det utrolig viktig at folk har ulike oppfatninger og at de blir diskutert. Nå ønsker jeg at alle som har ønsker og ideer for hva UiA skal være, bidrar i arbeidet vi nå setter i gang med å utvikle en ny strategiplan. Det skal være en helt åpen prosess.

- Hva har du brukt de første arbeidsdagene på, da?

— Fem av ti dager har jeg faktisk vært i Oslo. Jeg har deltatt på møter og konferanser der Norges fremtid har blitt diskutert i regi av NHO, Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd. En del av min nye jobb er å koble meg på samfunnet, ta inn eksterne signaler og spre dem på UiA. Og da er det sånn at mye skjer i Oslo.

- I valgkampen erklærte du at UiA må ha en uredd rektor som tør å stille de tøffe spørsmålene ingen andre våger å stille. Få høre ett av dem?

— Et av dem jeg stiller er «hvordan kan vi bli best på utdanning i Norge»? De fleste vil spørre hvordan vi kan bli bedre. Å ville bli best er ikke helt politisk korrekt, men det vil jeg at vi skal.

- Da må du også finne svar?

— Ja. UiA skal i vår utvikle en ny strategi med en overordnet visjon som skal engasjere og motivere oss alle. Under den skal det ligge tre prioriterte områder vi skal jobbe med, og vi legger opp til en bred prosess som involverer både studenter og ansatte. Mitt mål er at «best på utdanning» blir ett av de tre hovedområdene.

- I dag gir det prestisje å være en god forsker, men å være en fremragende foreleser, har ikke samme status, sier Frank Reichert. Foto: Kjartan Bjelland

— Hvordan kan man jobbe med å bli best?- Vi må for eksempel diskutere kvaliteten på undervisningssystemet og hvilken kompetanse en god foreleser skal ha. I dag gir det prestisje å være en god forsker, men å være en fremragende foreleser, har ikke samme status. Jeg kan ikke se at vi har insentivsystemer som gir forelesere anerkjennelse for det de gjør. Med digitaliseringen kommer det også et helt spekter av nye verktøy og pedagogiske modeller vi må diskutere, og vi må i tillegg spørre oss hva slags bachelorgrader vi trenger om ti år.

- I valgkampen sa du også at et av dine erklærte mål er at UiA skal gjøre en forskjell for samfunnet. Hvordan skjer det?

— Det skjer på ulike måter. Vi er et regionalt universitet som skal sikre regionens fremtid gjennom aktiv deltakelse. Det gjør vi nå gjennom det omfattende forskningssamarbeidet vi har med industrien, blant annet utviklingen av Mechatronics Innovation Lab der man skal teste avansert teknologi og utvikle nye løsninger. Ideen med Sørlandslaben er både å sikre et testlaboratorium for industrien, og samtidig skape et interessant sted for utvikling som gjør at vi får beholde våre beste professorer.

Vi har også Centre for Coastal Research som forsker på miljøet og det økologiske systemet i Skagerrak, og vi kan bidra i overgangen til det grønne skiftet og utviklingen av fornybar energi. UiA har mye kunnskap som kan anvendes for meningsfulle mål, og bidra til at planeten overlever - for å si det enkelt.

- Som universitet har vi også ansvar for det som ikke kan beskrives i økonomiske termer, men som har en enorm verdi i seg selv og som setter mennesket i sentrum, sier Frank Reichert - som også vil satse på kunst og filosofi. Foto: Kjartan Bjelland

— Et annet valgkampløfte var at UiA skal bidra til å utvikle kunst og filosofi som en viktig del av universitets- og samfunnsliv?- Ja, det er et signal om at ikke alt handler om penger. Som universitet har vi også ansvar for det som ikke kan beskrives i økonomiske termer, men som har en enorm verdi i seg selv og som setter mennesket i sentrum. Det er kunnskap alle trenger.

- Den første boken du kjøpte som gutt for nokså lenge siden var «Hvordan tenker en elektronhjerne», og med robotenes varslede masseinntog på arbeidsmarkedet synes det å være et hyperaktuelt spørsmål. Hvordan tenker de, egentlig?

— På den tiden tenkte de enten ja eller nei, og det gjør de i prinsippet fortsatt. Men nå satser IBM sin framtid på «Watson», en datahjerne som kan lese dokumenter og trekke menneskelige konklusjoner. Denne må fremdeles programmeres av mennesker, men mange er redde for at neste skritt blir en computer som programmerer seg selv og da har vi et lite mareritt ...

- Mange er redde for at neste skritt blir en computer som programmerer seg selv og da har vi et lite mareritt ..., sier Frank Reichert. Foto: Kjartan Bjelland

— Men også i UiAs studietilbud i mekatronikk inngår «design av industriroboter, droner, printere, husholdningsmaskiner, og fjernstyrte undervannsfarkoster» for å nevne noe?- Ja, mekatronikk er nesten definisjonen av alt du trenger for å bygge en robot. Du må kunne mekanikk, elektronikk, være en god programmerer og i tillegg vanvittig bra i matematikk for å utvikle de vanskelige styringsalgoritmene.

- Med den enorme utviklingen som skjer på de fleste områder nå, hvordan kan dere sikre at det øvrige studietilbudet er relevant for studenter som skal ut i arbeidslivet om noen år?

— Som universitet har vi den luksus at vi kan tenke i langtidsperspektiv. Sykepleiere og lærere trenger vi også om 20 år, og der må vi oppdatere kunnskap underveis. Andre studier må oppdateres kontinuerlig, og så trenger vi kanskje helt nye tverrfaglige studier. Dette er problemstillinger det jobbes med mange steder i verden og som jeg ønsker å diskutere når vi har den nye strategien på plass. Men vi har vanvittig mye som er bra ved UiA, og det ønsker jeg å synliggjøre.

- Hva da for eksempel?

— Rytmisk musikk. Mekatronikk. Sykepleier- og lærerutdanningen. Matematikk-didaktikk. For å nevne noe.

- Dere har nettopp ansatt tidligere undervisningsminister og fylkesmann Øystein Djupedal for å jobbe med samfunnskontakt. Har dere vært for dårlige i dialogen med omverdenen?

— Nei, det vil jeg ikke si, men det er visse ting vi trenger hjelp til. Øystein har vist at han kan skape arenaer for kontakt med industrien. Med sitt store politiske nettverk kan han også hjelpe oss med å forstå politiske signaler.

- Helt til slutt: Hvilket fag er det smartest for meg å ta ved UiA for å sikre fremtiden?

— Først må jeg lære deg å kjenne for å forstå hvem du er, og om du ut fra det bør bli kunstner, ingeniør, økonom eller sykepleier. Men du må brenne for det! Ellers blir det ingen suksess.