Dermed blir bråket rundt rektorvalget og rotet ved ansettelse av viserektor, nå fulgt av strid om ansettelse av dekaner. 25. november skal UiA-styret gjøre et nytt forsøk på å ansette dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk etter å ha mislykkes i første søknadsrunde.

Kandidaten som da var innstilt som nummer én, instituttleder Jørn Varhaug (43) fra Universitetet i Stavanger, ble nemlig tilbudt dekanstillingen ved Avdeling for lærerutdanning — der han også var innstilt som nummer én.

— Innstillingsprosessen var så merkelig at jeg ikke kunne leve med den. Derfor trakk jeg min søknad, og i min begrunnelse brukte jeg uttrykket tillitssvikt, sier professor Helje Kringlebotn Sødal (52) ved Institutt for religion, filosofi og historie til Fædrelandsvennen.

- Klar forbigåelse

Hun søkte i september stillingen som dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, men trakk seg da hun fikk vite at hun var innstilt som nummer to.

-Jeg hadde sterkere formelle kvalifikasjoner enn den som ble innstilt som nummer én, sier professor Helje Kringlebotn Sødal. Foto: Kjartan Bjelland

— I mitt tilfelle mener jeg innstillingen vitner om en klar forbigåelse, og egentlig også diskriminering. Både hovedavtalen og UiAs likestillingsstrategi sier klart at kvinner skal foretrekkes hvis søkerne ellers har tilnærmet like kvalifikasjoner, og jeg hadde sterkere formelle kvalifikasjoner enn den som ble innstilt som nummer én, sier professoren.Et søk i forskningsdokumentasjonsbasen «Christin» viser at Kringlebotn Sødal er oppført med 140 vitenskapelige publikasjoner av ulik art. Jørn Varhaugs liste teller elleve publikasjoner.

— Dekanstillingen ved humaniora og pedagogikk er en faglig lederjobb ved et fakultet med høy grad av forskerkompetanse og forskningsaktivitet kombinert med et bredt studietilbud. Sett i lys av det er søkernes vitenskapelige kvalifikasjoner og undervisningserfaring svært viktig, og innstillingen var merkverdig, sier hun.

- Svært underlige

Også andrekandidaten til stillingen som dekan ved Avdeling for lærerutdanning trakk sin søknad før styret skulle foreta ansettelser den 21. oktober.

-Det er ingen hemmelighet hvorfor jeg trakk meg, sier førstelektor Hans Hodne. Foto: Jon Anders Skau

— Jeg trakk meg etter at innstillingen var klar, bekrefter førstelektor Hans Hodne (45), også han ansatt ved Institutt for religion, filosofi og historie.- Det er ingen hemmelighet hvorfor jeg trakk meg, fortsetter han.

— Jeg var en av mange som opplevde innstillingene ved lærerutdanningen og fakultet for humaniora og pedagogikk, samlet sett, svært underlige. Og ser man kun på innstillingen til humaniora og pedagogikk, der jeg selv ikke søkte, så var den meget kontroversiell. Dette svekket min tillit til deler av det påtroppende rektoratet i en slik grad at jeg valgte å trekke søknaden min, sier Hodne.

Ikke innstilt

Det som oppleves som kontroversielt, er at innstillingskomiteene, ledet av påtroppende rektor Frank Reichert, hadde innstilt instituttleder Jørn Varhaug ved institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger som nummer én til begge disse stillingene.

Varhaug er utdannet allmennlærer og teolog, og avla i 2010 doktorgraden ved Det teologiske Menighetsfakultetet.

I vår stormet det rundt rektorvalget ved Universitet i Agder, og i høst ble det bråk om ansettelse av viserektor. Nå er det strid om dekanstillingene. Foto: Kjartan Bjelland

Styret valgte den 21. oktober å ansette ham som dekan ved Avdeling for lærerutdanning. Ettersom Hans Hodne hadde trukket seg, var det heller ikke flere å velge mellom. Ingen av de to andre som hadde søkt, førsteamanuensis Irene Trysnes og instituttleder Elina Svege, var innstilt.Dette til tross for at det i Tjenestemannslovens § 4.pkt. 4 heter: « Er det flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning.«

Dekanstillingen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk vedtok styret å lyse ut på nytt. I realiteten hadde de ikke annet valg ettersom Helje Kringlebotn Sødal som var innstilt som nummer to, hadde trukket seg. Ingen av de andre søkerne, professor Knut Dørum, professor Tor Vegge eller førsteamanuensis Kari-Mette Walmann Hidle ble innstilt.

Både Sødal og Hodne finner dette svært påfallende.

— Normalt skal det i hvert fall innstilles tre. Å innstille færre er en effektiv måte å redusere styrets handlingsrom på, sier Kringlebotn Sødal - som ikke er søker ved andre gangs utlysing av stillingen.

- Vanlige regler

— Men når man søker en jobb, må man faktisk også regne med at man ikke får den?

— Selvfølgelig, men i offentlig sektor gjelder vanlige kvalifikasjonsregler. Før jeg trakk søknaden, tenkte jeg at det ville være en god mulighet for at styret ville gjøre om innstillingen og tilby meg stillingen, både fordi jeg er kvinne og fordi jeg helt tydelig har bedre formelle kvalifikasjoner.

— Hvorfor trakk du deg da?

— Jeg ønsket ikke stillingen under de vilkårene innstillingsprosessen viste.

-I mitt tilfelle mener jeg innstillingen vitner om en klar forbigåelse, og egentlig også diskriminering, sier professor Helje Kringlebotn Sødal. Foto: Kjartan Bjelland

Helje Kringlebotn Sødal er gift med professor Sigbjørn Sødal som i vår knivet med Frank Reichert om å bli rektor ved UiA. Bare fem stemmer skilte dem, og valget ble etterfulgt av betydelig støy. I høst har det også vært bråk rundt ansettelse av viserektor, og Sødal søkte jobben i andre runde uten å få den.— Har det at Reichert leder innstillingskomiteene betydning for din reaksjon i denne saken?

— Han er hovedansvarlig for dette, men jeg hadde reagert likedan om det hadde vært en annen person. Jeg søkte stillingen vel vitende om at han var rektor, og hadde ikke gjort det hvis jeg ikke tenkte at jeg kunne jobbe sammen med ham.

- Rystet over framgangsmåten

— Vi er flere både fra mitt og andre fakulteter som er rystet over framgangsmåten og mener det her nærmest er lagt en strategi fra øverste hold for å ansette en bestemt person, sier førsteamanuensis Nils M. Justvik ved Institutt for religion, filosofi og historie.

-Her hoppes det bukk over klare regler, sier førsteamanuensis Nils M. Justvik. Foto: Hildegunn Mellesmo Aslaksen

— Her hoppes det bukk over klare regler som finnes både med hensyn til kjønn, og hvor mange personer som skal innstilles til en jobb, sier han.UiA har nå sju dekaner etter at Handelshøyskolen er blitt egen avdeling. Dekan Per Kvist ved kunstfag har åremål ut 2016, og da styret den 21. oktober skulle ansette de øvrige seks dekanene, ble bare to av dem kvinner, Anne Halvorsen ved Fakultet for samfunnsvitenskap og Kristin Wallevik ved Handelshøyskolen.

-Jeg er skuffet over at det ikke er bedre kjønnsbalanse, sier instituttleder Ingunn Breistein. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg er skuffet over at det ikke er bedre kjønnsbalanse i tilsettingen av nye dekaner, spesielt siden det var flere vel kvalifiserte kvinner blant søkerne, sier instituttleder Ingunn Breistein ved institutt for religion, filosofi og historie.- I denne perioden har én av seks dekaner vært kvinne, og den nåværende ledelsen har hatt en uttalt målsetting om å bedre kjønnsbalansen. UiA har fått ni millioner fra Norges Forskningsråd i et såkalt Balanseprosjekt hvor en av målsettingene er å endre kjønnsbalansen i toppstillinger, og jeg tok det som en selvfølge at dette ville bli fulgt opp ved disse ansettelsene, sier hun.

- En grundig prosess

— Jeg opplevde at dette var en grundig prosess, sier Jørn Varhaug som er ansatt som dekan ved Avdeling for lærerutdanning.

-Jeg gleder meg til å begynne i denne jobben, sier påtroppende dekan for lærerutdanningen, Jan Varhaug. Foto: Kjartan Bjelland

— De inviterte oss til to intervjurunder og bad meg finne flere referanser enn dem jeg opprinnelig hadde oppgitt. Jeg vet at de kontaktet alle referansene, så jeg tror de har skaffet seg god oversikt over hvordan jeg har jobbet ved Universitetet i Stavanger og hva jeg står for, sier han.- Det var også mange personer i intervjupanelene, alle stilte spørsmål begge gangene. En av de tingene jeg fremmet som viktig i intervjuene var åpne diskusjoner i prosesser, slik at de beste løsningene kan komme frem. Sånn sett kan det kanskje være greit at denne ansettelsesprosessen diskuteres i offentligheten, så fremt ingen blir urettferdig fremstilt.

Hvis målet for åpen debatt i avisene er å bli enda bedre, da tror jeg mange ved UiA ønsker det velkommen, sier Varhaug.

Varhaug har vært instituttleder ved Universitetet i Stavanger siden 2012. Før det jobbet han i åtte måneder som seniorrådgiver ved Fakultet for teknologi og realfag på UiA der Frank Reichert var sjef. Han hadde da nettopp tatt doktorgrad ved Menighetsfakultetet, og arbeidet ved UiA besto i utvikling av doktorgradsprogrammer.

På spørsmål om hvorfor han søkte begge dekanstillingene, svarer Varhaug at han syntes de begge er interessante fordi utdanning og skole er sentralt for begge.

— Jeg gleder meg til å begynne i denne jobben, og kanskje få lov til å utgjøre en positiv forskjell for UiA og regionen sier han.

- En god prosess

— Det er utrolig vanskelig å kommentere dette, for alle ting rundt innstillinger er konfidensielle, sier påtroppende rektor, og leder av innstillingskomiteene, Frank Reichert.

-Dessverre har vi ikke lykkes med den perfekte kjønnsbalanse, sier påtroppende rektor Frank Reichert. Foto: Reidar Kollstad

— Men det er viktig å si at det ikke bare er jeg som innstiller. Det har vært seks personer til stede i to intervjurunder med de aktuelle kandidatene. Der er både tillitsvalgte, studenter og ansatte representert. Etterpå har det vært en gruppediskusjon, og innstillingen til styret er basert på en majoritetsavgjørelse. Altså må minst fire personer ha vært enige. Så til de som ikke har tillit til prosessen, vil jeg si at det har vært en god og demokratisk prosess, sier han.- På helt generelt grunnlag kan jeg si at selv om kandidater er faglig sterke, er det andre egenskaper man kan få fram i et intervju. Ellers trenger man jo ikke noe intervju, poengterer han.

Om likestillingskritikken, sier Reichert:

— Dessverre har vi ikke lykkes med den perfekte kjønnsbalanse. Jeg er absolutt ikke blind for kjønnsperspektivet, og vi har fantastiske ledertalenter vi skal jobbe med å videreutvikle på UiA. I evalueringen av kandidater er vi nødt til å sette den best kvalifiserte personen først, og så er det opp til styret å fatte en avgjørelse, sier han.

- Ikke problematisk

— At samme person blir innstilt av to forskjellige tilsettingsutvalg, er ikke problematisk. Men styret må ta selvstendig stilling til hvem man ville tilsette hvor, sier avtroppende rektor og styreleder Torunn Lauvdal. Fordi sakene er unntatt offentlighet, uttaler hun seg på generelt grunnlag.

-Det er aldri ønskelig å gå flere runder i tilsettingssaker, sier styreleder Torunn Lauvdal. Foto: Kjartan Bjelland

— Var det problematisk at styret i realiteten hadde én kandidat til dekanstillingen ved lærerutdanningen?- Styret tar stilling til innstillinger som foreligger. Når styret får innstilling på kandidater som utvalgene mener er godt kvalifisert, tar man stilling til det enten det er fem eller én innstilt kandidat.

— Var det problematisk at styret ikke hadde noen kandidater til dekan-stillingen ved humaniora og pedagogikk fordi Varhaug fikk lærerutdanningen, og Sødal hadde trukket seg?

— Det er aldri ønskelig å gå flere runder i tilsettingssaker. Men i dette tilfellet besluttet styret en ny utlysning.