— Modellen er en absurditet som vil innebære et voldsomt byråkrati og innføre et helt nytt forvaltningsnivå. Samtidig viser den konsekvensen av hva som skjer når man lager så store kommuner, sier de Ruiter til Fædrelandsvennen.

Stortingspolitikeren fra Aust-Agder mener Røed-modellen slår beina under argumentene for kommunesammenslåing:

— Det er en bastard av en modell som innebærer at argumentasjonen for en mer effektiv og billigere drift av kommunene faller bort. Tvert i mot vil det bli mye dyrere når man både får en ny forvaltning av storkommunen og beholder forvaltningen i bydelene, sier han.

Politikerne i Birkenes anbefales å vurdere en kommune bestående av alle de sju knutepunktkommunene først.

— Store rivningerSamfunnsforsker og Ap-politiker i Lillesand, Helge Røed, lanserte denne uken en politisk organisasjonsmodell for sammenslåing av kommunene Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Søgne og Songdalen.

Den innebærer at storkommunen får ett felles bystyre og ni ulike kommunedelsutvalg. I tillegg til at dagens seks nabokommuner får hvert sitt utvalg, splittes Kristiansand i tre, og Vågsbygd, Kvadraturen og Randesund/Tveit får hvert sitt.

Røed tenker seg at bystyret har overordnet makt og budsjettstyring, og kan delegere oppgaver som eksempelvis sentrumsutvikling, friluftsområder, lokal kultur og ungdomsarbeid til kommunedelene. Han mener politikerne til kommunedelsutvalgene bør velges direkte, og at bystyrerepresentantene i sin tur velges indirekte fra kommunedelsutvalgene for å sikre at alle ni blir representert.

— En slik modell kan føre til store rivninger mellom bydelene, mener de Ruiter.

- Ikke i pose og sekk

— Bunner ikke din skepsis i at du rent generelt er svært kritisk til kommunereformen?

— Jo, men hvis innbyggerne og politikerne i kommunene selv ønsker sammenslåing, må de selvfølgelig få lov til det. Men da må de skjønne at de ikke kan få både i pose og sekk, svarer de Ruiter som bare ser én stor «fordel» med storkommuner:

— Det blir lettere å innføre markedsmodeller og lettere å privatisere velferdstjenester dersom det politiske flertallet ønsker det, sier han.

Han mener Venneslas ordfører Torhild Bransdal (KrF) er den av knutepunktpolitikerne som har gjort seg de klokeste refleksjonene:

— Hun stiller spørsmål ved effekten av slike sammenslåinger når det gjelder demokrati og tjenestetilbud, sier de Ruiter, som frykter at storkommuner rundt byene vil skape et nytt forskjells-Norge:

— Norge er et land med grisgrendt bosetning, og jeg tror vi vil få en voldsom ubalanse mellom de befolkningsrike og de befolkningsfattige områdene, sier han.

- Ikke i Ap-tradisjonen

— Det er en sterk tradisjon i Ap for å ha et saklig og rasjonelt forhold til kommunestruktur. Jeg synes ikke de Ruiter står i den tradisjonen.

- Min modell løser to av utfordringene vi står overfor, sier Ap-politiker og samfunnsforsker Helge Røed. Foto: ERLEND OLSBU

Det sier Helge Røed som ikke synes partifellen treffer særlig godt med sin kritikk:— Min modell innebærer ikke noe nytt forvaltningsnivå. Forvaltningen og økonomien vil ligge i storkommunen, og bydelene får delegert sine oppgaver, parerer han.

— Men den løser to av utfordringene vi står overfor: Behovet for lokalt engasjement og identitet, og behovet for samlet styring på høyere nivå i en region der den sosiale og økonomiske aktiviteten utvikler seg gjennom pendling og nye bosettingsmønstre, sier han.

— Begrunnelsen for kommunereformen ligger heller ikke i økonomi og innsparing, slik de Ruiter sier. Analyser viser at det er svært lite å spare. Begrunnelsen ligger i behovet for samfunnsplanlegging i de nye regionene der folk og funksjoner integreres stadig mer. Og når det gjelder spesialiserte tjenester, er selv ikke en kommune som Lillesand i dag stand til å klare seg selv.

— Når det gjelder utkantkommuner med store avstander, tror jeg ikke sammenslåing til store enheter er en god løsning. Men de vil ha store utforinger uansett hvilken kommunestruktur man velger, mener Røed.