Slik beskriver prosessveileder Jarle Bjørn Hanken hos fylkesmannen i Aust-Agder dagens status på vei mot den store kommunereformen.

Kommunene er nå «på sjekker'n» etter at regjeringen i fjor gjorde det klart at single-livet ikke er særlig attraktivt i fremtidens Norge dersom kommunen har færre enn 10.000 innbyggere.

Fram til nå har de sjekket alternativene, flørten og de alvorlige samtalene begynner til høsten, og de må resultere i klare valg i hvert enkelt kommunestyre innen 1. juli 2016. Se oversikten over status for Agder.

— Det har vært jobbet mye og seriøst i hver enkelt kommune, selv om jeg vel må være så ærlig å si at det har vært med varierende grad av begeistring, sier Hanken.

- Fortjener skryt

Sammen med kollega Dag Petter Sødal, prosessveileder hos fylkesmannen i Vest-Agder, er han ansvarlig for å drive prosessen på Sørlandet fram mot den endelige anbefalingen for regjeringen.

- I bunn og grunn handler reformen om hvordan vi skal rigge oss for å kunne bevare den norske velferdsmodellen, sier prosessveileder Dag Petter Sødal hos fylkesmannen i Vest-Agder. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg vil si både ordførere, rådmenn og andre politikere har jobbet imponerende godt, supplerer Sødal.- Kommunene i Vest-Agder fortjener skryt for å ha gjort en stor jobb med flere alternativer og prosjekter. I Lister og Lindesnes-området har politiske styringsgrupper vært tett på utredningsarbeidet siden i fjor høst. Dette har vært viktig og positivt, for noe skjer når folk møtes og jobber sammen over tid, mener han.

Det er Hanken enig i:

— Mitt inntrykk er at debatten og samtalene gradvis har blitt mer nyansert. Svart-hvitt-bildet der folk enten er veldig for eller veldig mot sammenslåing er nesten borte, og vi har fått en mer moden debatt, sier han.

- Spennende utredning

Noen av alternativene som skisseres krysser fylkesgrensene, både inne i landet og ved kysten:

— For Knutepunkt-kommunene er det nå presentert en spennende utredning, og det er lagt opp til en politisk prosess over sommeren som tegner veldig bra. Rapportens omtale av utfordringsbildet er veldig viktig, sier Sødal.

— Og det er svært viktig å tenke langsiktig. For i bunn og grunn handler reformen om hvordan vi skal rigge oss for å kunne bevare den norske velferdsmodellen i fremtiden med de demografiske endringer som kommer, legger han til.

— Jeg tror mange ser den utfordringen, og at kommunereform er ett av virkemidlene. Men mange er usikre på hvor sterkt det virkemiddelet er. Og hvordan de vurderer den effekten, avgjør hvordan de ser på sammenslåing, mener Jarle Bjørn Hanken.

Tre scenarier

Hvordan kommunekartet for Agder ser ut når prosessen er ferdig, er fortsatt i det blå:

— Litt uhøytidelig kan vi si at det er tre scenarier, sier Hanken.

— Det ene er at det ikke skjer noen ting. Det andre er «krusnings-scenariet», altså noen ganske få endringer. Det tredje er «dominoeffekten» som innebærer at når noen først kommer i gang, følger de andre etter, og vi får mange sammenslåinger, mener han.

— Akkurat nå har jeg følelsen av at mange sitter og venter på hva andre bestemmer seg for, og vil gjøre sine vurderinger avhengig av hva som skjer i nabolaget, sier Jarle Bjørn Hanken. Han mener situasjonen i Agder-fylkene ikke skiller seg vesentlig fra landets øvrige regioner.Det blir Aust- og Vest-Agders nye fylkesmann, Stein A. Ytterdahl, som neste år skal legge fram en endelig anbefaling for regjeringen, basert på vedtakene fattet i de 30 kommunestyrene.

Tvangsspøkelset

Hva som skjer dersom noen setter seg på bakbeina og avviser en hver form for frieri, er ikke helt krystallklart:

— Det er sagt at sammenslåinger skal være frivillig, med mindre det oppstår helt spesielle situasjoner der én enkelt kommune stenger for en løsning. Tvangsspøkelset er ikke veldig tydelig i de vedtakene Stortinget har gjort, sier Hanken.