De fem fremtidsmodellene materialiserer seg torsdag på et felles formannskapsmøte for de sju knutepunktkommunene Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Søgne og Songdalen.
Se forslagene i bildekarusellen øverst i artikkelen.
— Det vi legger fram er en faglig utredning som politikerne kan bruke som beslutningsgrunnlag. I neste fase må kommunene legge politikk i det, sier daglig leder Kristian Råmunddal i Knutepunkt Sørlandet til Fædrelandsvennen.
Modellene som presenteres spenner fra å bevare grensene som de er i dag til en sammenslåing av alle sju kommunene.
— Så har vi analysert styrker, svakheter, muligheter og trusler for de ulike alternativene basert på sentrale kriterier som regional rolle for Agder, økonomi, tjenestetilbud, og demokratisk deltakelse, forklarer Råmunddal. Han har vært prosjektleder for utredningen i regi av de sju kommunene.
Hovedfunn
Hvilke konklusjoner som trekkes, vil han ikke røpe før politikerne får dem presentert.
— Vi presenterer hovedfunnene torsdag, men den endelige rapporten med alt materialet blir ikke klar før 30. juni, sier han.
Deretter må hver enkelt kommune bestemme hva de vil gjøre videre.
— Så blir det opp til kommunene å skape involvering blant innbyggerne, legge rapporten ut på høring, arrangere folkemøter eller hva de måtte ønske, fortsetter Råmunddal.
De sju by- og kommunestyrene vedtok før jul i 2014 å lage en felles utredning for å kartlegge og analysere konsekvensene av ulike former for sammenslåing i regionen. Det som et direkte svar på kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners invitasjon til å delta i prosessen rundt kommunereformen som etter planen skal resultere i et helt nytt kommunekart i 2020. ## Fra 26 til fem
— Rent matematisk finnes det om lag 700 ulike modeller for sammenslåing av de sju knutepunktkommunene, sier Kristian Råmunddal.
— Vi fant at om lag 26 av dem var realistiske, og kokte det ned til fem hovedmodeller med to ytterpunkter og tre naturlige mellomalternativer, fortsetter han.
Kriteriene de har basert seg på er hentet fra ekspertutvalget som før jul konkluderte med at hver kommune bør ha minimum 15.000 innbyggere, og at storkommuner bør telle minst 100.000. — Innen de ulike hovedmodellene er det også mulig å tenke seg undervarianter, fortsetter han.
For eksempel kan modell 3, som innebærer én kommune over 100.000 innbyggere, realiseres ved at Kristiansand slår seg sammen med andre enn Søgne og Songdalen. Grimstads rolle i modellen er heller ikke fastspikret, men er brakt inn etter ønske fra Lillesand og Birkenes.
Nylig har også Mandal og Marnardal sendt ut følere mot øst, og Kristian Råmunddal sier at modellene som presenteres nå ikke ekskluderer andre varianter.
Fristende
— Vi skal gi en nøktern analyse, ikke en fasit med to streker under svaret.
— Er det ikke fristende å anbefale én modell basert på det du nå vet?
— Jo, det er veldig fristende, smiler Råmunddal.
— Men det er ikke sikkert alle i utredningsgruppa deler min vurdering, og nå er det opp til politikerne å ta prosessen videre.
Den prosessen vil løpe parallelt med valgkampen, og fortsette ut over høsten før hver enkelt kommune må ha bestemt seg innen våren 2016. Råmunddal advarer politikerne mot å binde seg opp i konklusjonene for tidlig:
— Det er ikke de som styrer i dag som skal avgjøre dette, og neste fase kommer nok ikke ordentlig i gang før i oktober-november. Dersom dagens politikere låser seg for tidlig, kan dette bli litt krevende, sier han.
Representanter for samtlige kommuner har vært med i arbeidet som startet i januar, og analysene har blitt utarbeidet med bakgrunn i tall fra Statistisk sentralbyrå og KOSTRA-databasen som inneholder nøkkeltall for de ulike kommunene på en rekke sentrale områder.
Fire byer kan bli ny «kystby»
Audnedal vraker Nye Lindesnes
Lyngdølene ser østover
«Kjøttvekta» og kommunestrukturen