— Dette er en forferdelig katastrofe, sier barnepsykologene Heine Steinkopf og Anette Andersen.

De jobber ved Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging, RVTS Sør i Kristiansand. Jobben deres er å formidle kunnskap. Og dette er rådene deres:

— Barn er forskjellige, både alder og modenhet spiller inn når foreldre og voksenpersoner skal vurdere hvordan og når de skal snakke med dem om drapet, sier de to som et viktig utgangspunkt.

Men felles for dem er at de er nysgjerrige, og de ønsker å forstå.

Initiativ

- Skal foreldre ta initiativ til å snakke om drapet, eller vente til barna begynner å snakke?

— Hvis ikke barnet selv tar initiativ, er det viktig at voksne forteller at dette er en sak det kan snakkes om, sier psykologene.

Forskning viser at det aller viktigste for barn er å oppleve at de blir forstått, at de blir lyttet til og tatt på alvor. Derfor er åpenhet viktig, og det er viktig å være konkret.

— Det er en bjørnetjeneste å skjønnmale virkeligheten. Vi som voksne ønsker at barna våre skal ha det godt, at de skal være glade. Da kan man fort sørge for avledning, bytte tema eller sende ungene ut for å leke, i stedet for å snakke om det, sier de.

Redde

— Det helt naturlig og riktig at barna blir redde når de hører en så grusom historie. I stedet for å fokusere på å verne barna mot den naturlige følelsen av frykt eller redsel, skal man heller søke etter å trygge barnet igjen etterpå.

- Hva om barnet sier det er redd for å bli utsatt for det samme?

— Da kan det være lurt å ikke avvise tanken med det samme. I stedet kan man utforske og spør om hvorfor og hvordan. Så kan man etter hvert sammen med barnet snakke om det er grunn til å være redd.

Sinte

Barn reagerer veldig forskjellig. Ikke alle reagerer med gråt når de hører om noe trist. Noen kan bli sinte, oppfarende eller på andre måter forandre oppførselen sin følelsesmessig. Selv om de ikke har snakket om dette. Da er det viktig at foreldrene merker seg endringene i oppførsel, sier til barnet at «jeg har merket at du er litt sint, hva er det som plager deg?».

Hvis barnet spør om saken mens du står og smører niste på kjøkkenet, er det veldig viktig å ikke be dem vente, men å la barnet få full oppmerksomhet så lenge det er interessert.

— Samtidig er særlig små barn veldig omskiftelige, så de kan være triste og lei seg i det ene øyeblikket, og ønsker å snakke om det, før de i neste øyeblikk vil ut og hoppe på trampolinen. La dem få lov til det, og vent og se om ikke de tar opp igjen tråden under kveldsstellet.

Hjelp

- Hva slags signaler fra barna kan tyde på at dette rammer dem så hardt at man bør søke hjelp?

— Hvis de endrer humør og oppførsel dramatisk over lengre tid. At de ikke orker å gå på skolen eller henge med venner, slik de gjorde før, for eksempel. Man skal ikke overdramatisere da heller, men ta gjerne kontakt med skolen eller helsestasjonen og spør om råd, sier de.

- Bør man skjerme barna fra nyheter, på nett, tv eller radio?

— Nei, det blir et umulig prosjekt, det er bedre å la dem lese og se som vanlig, og så heller snakke om det. Barn blir tryggest av at livet fortsetter som normalt.