KRISTIANSAND: — De trenger ikke å være best kvalifisert. Det holder at de er kvalifisert, sier personalsjef Steinar Harbo i Kristiansand kommune om deres egen handlingsplan for ansettelser. Den inneholder punkt som sier hvordan de skal ansette flere med innvandrerbakgrunn.

— Reglene sier at vi alltid skal kalle inn innvandrere dersom det er noen som er kvalifisert, fortsetter Harbo.

Søkte 800 jobber

Dermed har Kristiansand kommune allerede innført ordningen leder av Karrieresenteret i Kristiansand, Gro Bråten, foreslo i tirsdagens Fædrelandsvennen. Kommunens problem er at kommunen ikke følger sin egen handlingsplan fullt ut.— Vi lever i en delegert hverdag. Derfor kan jeg ikke si at dette skjer i alle tilfeller. Det er forskjell på reglementet og hva vi faktisk gjør, sier Harbo.

Fædrelandsvennen har de siste dagene skrevet om Christian Shellunts-Berg som har søkt over 800 jobber uten en gang å komme til intervju. Mange av søknadene har gått til stat, fylkeskommuner og kommuner – deriblant Kristiansand kommune.

Minner hverandre

Gro Bråten i Karrieresenteret mener det offentlige er dårligst til å ansette personer med innvandrerbakgrunn.

— Jeg skal ikke betvile det hun sier, men kan ikke se noen grunn til at det er slik, sier Steinar Harbo.

Han sier at Kristiansand kommune er i ferd med å revidere sitt ansettelsesreglement. Målet er å ha flere med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i kommunen. Vi ansetter mange, men er for dårlig på ledelsesnivå, sier Harbo.— Er det grunn til å tro at dere vil følge deres eget regelverk nå?

— Ja, vi skal jobbe med det. Ansettelsesreglementet ligger der, og vi må minne hverandre på å bruke det, svarer Harbo.

Mye ledighet

Ifølge Nav i Vest-Agder er ledigheten blant innvandrere tre ganger større enn i befolkningen som helhet. Vest-Agder ligger her på landsgjennomsnittet. Ledigheten i fylket er på 3,1 prosent og cirka 9,3 prosent blant innvandrere.Ved utgangen av februar var det 2746 helt personer ledige i Vest-Agder. 915 av dem har innvandrerbakgrunn.

En rapport Fafo publiserte i fjor viser at mennesker med utenlandskklingende navn har 25 prosent mindre sjansen for å få jobb enn nordmenn. Undersøkelsen ble utført ved å sende identiske cv-er med norske og utenlandske navn til potensielle arbeidsgivere.