KRISTIANSAND: — Det ser ut til at folk med utenlandsk bakgrunn har vanskeligere for å få jobb i det offentlige enn i det private næringsliv. Dette snakker vi ofte om, sier leder av Karrieresenteret i Kristiansand, Gro Bråten.

Hun forteller at hun på det fylkeskommunale Karrieresenteret har diskuterte temaet flere ganger med Nav Intro, Nav i Kristiansand og voksenopplæringen/kvalifiseringstjenesten i nabokommuner. De er ifølge Bråten enige om at kommuner, stat og fylkeskommuner ikke har tatt nok ansvar.

Hun påpeker at det er samme problematikk når det gjelder lærlinger. Her tar også det offentlige inn færre enn det private bedrifter gjør.

Søkte 800 jobber

Mandag skrev Fædrelandsvennen om Christian Shellunts-Berg. Etter at han var ferdig med sin masterutdanning i offentlig politikk og ledelse ved UiA, har han søkt over 800 jobber uten å få napp.

For noen måneder siden skiftet han navn fra Haik til Christian og la Berg til etternavnet sitt - i håp om at norske ledere med ansettelsesansvar vil flytte hans papirer litt høyere opp i søknadsbunken. En veldig stor andel av hans søknader har gått til stat, fylke og kommuner.

— Du skal ha god stayerevne for å søke 800 jobber uten å miste motet, sier leder Gro Bråten ved Karrieresenteret i Kristiansand.

I sin jobb møter hun mange utlendinger med samme problem. Ikke alle har like attraktiv utdanning og like god utholdenhet som Shellunts-Berg.

Hun gir råd til dem som er på jobbmarkedet, som at de må oppsøke bedrifter og forsøke å få trainee-stilling eller praksisplass.

Språkskepsis

— Det ser ut til at mange ansetter folk som er like seg selv, sier Gro Bråten.

Hun forteller at arbeidsgivere blant annet ser etter kjent utdanning, og at utlendinger derfor ofte faller gjennom. Mange er også skeptiske til om utlendinger har godt nok språk.

— I dette tilfellet har han til og med norsk utdanning. Han har klart å ta utdanningen i Norge, og å skrive masteroppgaven sin på norsk. Da forsvinner dette argumentet, sier hun.

Bråten sier at det til offentlige stillinger ikke er like lett å møte opp på arbeidsplassen med CV i hånden i håp om å selge sin egen arbeidskraft.

— I det offentlige går alt gjennom offisielle kanaler, sier hun.

Kvotering til intervju

Bråten foreslår at det alltid skal kalles inn en person med utenlandsk bakgrunn til jobbintervju til offentlige stillinger, dersom det finnes kvalifiserte. Det skal sette lederne i bedre stand til å vurdere også dem med et utenlandsk klingende navn eller en utdanning fra et universitet de ikke har hørt om. Enkelte kommuner og fylkeskommuner har tatt en slik ordning i bruk, men ingen på Sørlandet.

17. april skal Karrieresenteret sammen med andre som møter utlendinger på jobbjakt arrangere seminar på Universitetet i Agder.

— Der går vi rett på denne problemstillingen. Temaet er hvorfor det er så vanskelig for utlendinger å få jobb i offentlig sektor, og vi retter oss mot personer med rekrutteringsansvar i det offentlige, sier Bråten. Hun forteller at det finnes flere prosjekter, men at det da ofte handler om fysiske jobber. Sørlandet sykehus har for eksempel kampanjer for å rekruttere utlendinger til renholdsjobber.

- Shellunts-Berg spør i artikkelen om det er slik at utlendinger bare skal ha fysisk krevende jobber?

— Ja, han har et poeng. Det handler om holdninger og frykten for det ukjente. Det er et tankekors at det offentlige er dårligere. Vi kunne kanskje forventet et større ansvar fra dem, og det bør tas noen grep, sier Bråten.