FARSUND: — Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Nå begynner jeg å miste motivasjonen, og klarer ikke å skrive like mange søknader som før, sier Christian Shellunts-Berg som han heter nå. I gjennomsnitt har han sendt rundt 10 søknader i uken siden han ble uteksaminert i juni 2011. Vet du om lignende tilfeller? Skriv inn i debatten eller skriv til tips@fvn.no.

Jobbet dag og natt

Norsk statsborgerskap og godt norsk språk har ikke hjulpet. Det har heller ikke fine attester, gode karakterer og det som beskrives som en usedvanlig hardtarbeidende innstilling.

— I beste fall får jeg en kvittering for at de har mottatt søknaden, sier Christian, og legger til:

— Jeg vet ikke hva som er galt med meg!

HÅPER PÅ LYSNING: Christian Shellunts-Berg har lagt sitt armenske navn bak seg for å nå frem i kampen om jobb i Norge. Fem års universitetsstuder har ikke vært nok til nå. Foto: Tore André Baardsen

Han har gjort alt det han føler det norske samfunnet har bedt ham om siden han kom til Farsund fra Armenia for 12 år siden. Han lærte seg norsk mens han ennå bodde i asylmottak. Han skaffet seg jobb med en gang han kunne. I flere år kjørte familiefaren aviser på natten før han gikk på dagjobb som bygningsarbeider. Da legen ba ham slutte å jobbe så mye, skaffet den nå 38 år gamle mannen seg utdanning.Hans første universitetsstudier måtte han avbryte da han flyktet fra krig i Armenia. Derfor begynte han på nytt med statsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Gode karakterer

— Jeg sto opp klokken fem på morgenen, og pendlet fra Farsund til Kristiansand. Jeg var hjemme hos familien ved 18-tiden. I helgene hadde jeg 16 timers vakter som taxisjåfør, sier Shellunts-Berg.

Slik holdt han det gående i fem år, helt til han smilende kunne spasere ut fra campusen på Gimlemoen. Med seg ut hadde han mastergrad i offentlig politikk og ledelse. Snittkarakteren var blant de beste i kullet, B.

Tobarnsfaren er godt integrert i lokalsamfunnet. Han er med i skytterlag, har vært fotballtrener og aktiv i flere andre lag og foreninger. Mange av vennene er norske.

Haik var sikker på at en jobbmulighet ville dukke opp kort tid etter at han fikk eksamenspapirene.

Andre får jobb

Nå er snart to år gått. Nesten alle studiekameratene har fått gode jobber. Haik sitter tilbake i leiligheten i Farsund sentrum og skriver fortsatt søknader. En av dem gikk til folkeregisteret, og var ikke for å be om jobb, men om et nytt navn.

— Mange venner sa til meg at det kanskje ligger noe i bakhodet hos dem som tar imot søknaden. Kanskje de ikke tenker over det, men likevel legger et utenlandsk navn nederst i bunken, sier han. Den opprinnelige armeneren ville ikke selv finne på å kritisere nordmenn. Han er glad i sitt nye hjemland. Likevel tærer det på at ingen en gang vil ha ham til jobbintervju.Han er stolt av sitt nye navn og synes Christian Shellunts-Berg klinger godt. Men det har ikke hjulpet til nå. Det er fire måneder og cirka 70 jobbsøknader siden han byttet. De utenlandske sporene er ikke fjernet. Attester og vitnemål inneholder fortsatt hans armenske navn.

Forbilde

De fleste søknadene har gått til kommuner, statlige etater og fylkeskommuner på Sørlandet, Østlandet og Vestlandet. Nyutdannede statsvitere får som regel jobb som saksbehandler eller rådgiver i offentlige stillinger. De brukes også en del i private bedrifter.

— Er det slik at utlendinger kun skal ha fysiske jobber i Norge, spør Shellunts-Berg litt oppgitt etter å ha vært både bygningsarbeider og vaktmester i norske bedrifter.

Med sin integrering, harde arbeid og gode utdanning har Christian blitt et forbilde for mange innvandrere i Farsund.

— De spør nå om det er poeng å ta utdanning når man ikke får jobb likevel.

Vet du om lignende tilfeller? Skriv inn i debatten eller skriv til tips@fvn.no.