KRISTIANSAND: — Mange bemanningsbyråer har ingen ønsker om å være arbeidsgivere. De vil kun være et mellomledd med fint lite ansvar. De skyfler ut folk og fakturerer etterpå, og skummer bare fløten av markedet. Enkelte av dem har nesten ikke fast ansatte, sier Christian Justnes, leder i Agder Fagforening.
Han uttalte til Fædrelandsvennen lørdag at omfanget av sosial dumping i bygg- og anleggsbransjen på Sørlandet er omfattende. Han mener bemanningsbyråene har mye av skylden.
— Det finnes mange byråer som opererer på siden av loven, og i hvert fall fem-seks bare her i Kristiansand. De tøyer grensene hele tiden, og de har operert slik i mange år, sier han.
Ukeskontrakt
Justnes sier at disse byråene spekulerer i å jobbe på denne måten, og at det lønner seg for dem, selv om de en gang innimellom må inngå et forlik.
— Jeg vet om flere byråer her i byen som omsetter for mange titalls millioner kroner ved kun å levere folk til andre bransjer. De produserer ikke en eneste vare. Det er godt gjort, sier han.
Senest denne måneden fikk Justnes høre om en arbeider som gikk på en ukeskontrakt hos et bemanningsbyrå i Kristiansand.
— Dette er selvsagt ulovlig. Byråets unnskyldning var at det ikke kunne ha lenger horisont, men det kan jo ikke være den ansattes problem at de ikke klarer å leie ham ut. Mange får ikke engang skriftlige kontrakter før de krever det, sier han.
Vanskelig å håndheve
Ifølge Christian Justnes er det nesten umulig å håndheve regelverket som omhandler innleie av arbeidskraft.
- Noen firmaer leier inn flere folk enn de har fast ansatte
— Sånn som det er nå er det ingen myndighet som håndhever det, kun tillitsvalgte. Sanksjonsmulighetene er små. Det er helt opp til den enkelte arbeidstaker selv å gå til sak for å kreve fast ansettelse, men ingen ønsker å få en jobb gjennom en rettssak, sier han.Nå håper fagforeningslederen at et forslag om kollektiv søksmålsrett vil implementeres i lovverket i løpet av året. Arbeidsdepartementet har nettopp hatt forslaget på høring, og Justnes tror på en lovendring i løpet av noen måneder.
— Dette vil gi fagforeninger muligheten til å ta sånne saker, i tillegg til at Arbeidstilsynet vil få tilsynsmulighet med reglene rundt innleie. Dette er virkemidler som jeg håper vil gi effekt, sier han.
Skakkjørt
Justnes trekker fram Oslo som et eksempel der utstrakt bruk av innleid arbeidskraft har fått store konsekvenser.
— Her ble bransjen skakkjørt etter finanskrisa. Fast ansatte ble sagt opp, og da krisa var over ble arbeidskraften hentet fra bemanningsbyråene i stedet. Nesten all vekst i Oslo etter finanskrisa har kommet fra innleide, og undersøkelser Skanska har gjort viser at de har tapt mest penger på prosjektene hvor de har brukt mest innleie, sier han.
Justnes legger til at de største bemanningsbyråene i hovedstaden nå har flere ansatte enn de store entreprenørene.
— Nå ser de hvilke problemer det har ført til, og at det ikke er lønnsomt. La oss lære feilene de har gjort, vi trenger ikke å gjøre dem selv.
Han sier veien å gå er å stille strengere krav til bemanningsbyråene.
— De må kreve at de som leies ut er fast ansatt i byråene, og at de har lønnsgaranti i perioder hvor de ikke leies ut. Bare på den måten kan vi få luket bort de useriøse aktørene, eller kanskje disiplinert dem, sier Justnes.
Kjenner seg ikke igjen i kritikken
Eier og daglig leder i bemanningsbyrået Vigeland Personal, Dag Nesland, kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Agder Fagforening.
— Vi holder oss i hvert fall til spillereglene, og oppfylte kravene i det nye vikarbyrådirektivet allerede før det ble innført ved nyttår. I det hele tatt tror jeg de fleste byråene holder seg innenfor lovverket, sier han.
Vigeland Personal leverer hovedsakelig bygg- og anleggsarbeidere, og har drevet i bransjen siden 2005. Med sine 50 ansatte er bedriften et av de største bemanningsbyråene på Sørlandet.
— Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken i det hele tatt. De useriøse byråene er i stor grad luket bort, selv om det selvfølgelig er noen få som bidrar til å ødelegge for bransjen. Men de fleste er med i bransjeforeningen, og der er de i hvert fall seriøse, sier Nesland.
Daglig leder Justyna Røinås i Norgespersonal føler seg heller ikke truffet av kritikken.
— Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i den. Vi har uansett ikke noe annet valg enn å følge reglene, for alt er åpent og kan sjekkes, og det er kontroller hele tiden, sier hun.
Norgespersonal har for tiden mellom 60 og 70 ansatte, og har vært i bransjen i snart fire år.
— Jeg tror de fleste holder seg til reglene, i hvert fall de store. Men det kan vel ikke utelukkes at noen av de mindre driver litt mer useriøst, sier Røinås.
- Urimelige uttalelser
Fagsjef Even Hagelien i NHO Service, er oppgitt over utspillet fra Agder Fagforening.
— Dette er en type generalisering som ikke er i overensstemmelse med virkeligheten, og som vi har hørt fra fagforeningene før. Det er ikke konstruktivt og det er ikke korrekt. Uttalelsene er urimelige, sier Hagelien.
Han mener tvert imot at bemanningsbyråene bidrar til å løse utfordringene byggebransjen har hatt med å skaffe nok kvalifisert personell.
— De klarer ikke å skaffe nok folk, men det gjør vår bransje med sine nettverk i utlandet. Byråene er nødvendige for å få hjulene til å gå rundt i andre bransjer, sier Hagelien.
NHO Services medlemmer står for omkring 80 prosent av omsetningen blant norske bemanningsbyråer, og fagsjefen sier at disse jobber seriøst. Han erkjenner imidlertid at det finnes utfordringer.
— Men det gjør det i alle bransjer. Det er alltid noen som ikke følger spillereglene, men dette er ikke verre hos oss enn hos andre, sier han.
Utfordringene han sikter til for bemanningsbransjens del, har primært vært knyttet til utenlandske aktører.
— Mange har ikke forholdt seg til norske regler i det hele tatt, og dette har vært en stor utfordring også for våre medlemmer, sier Hagelien.
Vikarbyrådirektivet som trådte i kraft ved nyttår bidrar til å fjerne useriøse aktører, ifølge fagsjefen.
— Dette var en måte å rydde opp i bransjen på, og sikre norsk lønnsnivå og forsvarlige og trygge rammer for alle. De som ikke kan levere dette, lukes nå ut av bransjen, sier Hagelien.
Han synes det er spesielt urimelig at kritikken mot bransjen kommer akkurat nå.
— Vi jobber knallhardt for en seriøs og ryddig bransje. En bemanningsbedrift skal være en like god arbeidsgiver som virksomheter i andre bransjer. Vi mener at norsk bemanningsbransje sikrer arbeidslivet fleksibilitet samtidig som ansattes rettigheter ivaretas. Husk at vår bransje nå er mer regulert enn andre bransjer.
- Private har ikke slike råd til slike tabber
Kjetil Pedersen i Manpower sier at 70 prosent av ingeniørene de har i staben sin er utenlandske. Ingen av dem jobber i offentlig sektor.
Vi hører jo stadig at det offentlige frykter konkurransen om ingeniører fra offshorebedriftene. Likevel er ingen kommuner på oss for å få utenlandske ingeniører, sier daglig leder i Manpower i Kristiansand, Kjetil Pedersen.
Må finne talenter
Fædrelandsvennen skrev mandag og Christian Shellunts-Berg som har har søkt 800 jobber uten å bli kalt til intervju, til tross for god utdanning. Mange søknader har gått til kommuner, fylkeskommuner og statlige etater.
Gro Bråten i Karrieresenteret sier til Fædrelandsvennen at offentlig sektor er dårligere til å ansette utlendinger enn det private næringsliv. Kjetil Pedersen tror dette kan skyldes at de private har tøffere konkurranse.
— De private er nødt til å se etter de beste. De kan ikke koste på seg slike tabber det er ikke å se etter de beste talentene, uansett nasjonalitet, sier Pedersen. Han synes det var trist å lese om Shellunts-Berg, og sier at slike tilfeller dukker opp i blant.
— Stadig flere utlendinger på det norske jobbmarkedet har god utdannelse, og vi ser at flere og flere får jobb, sier han.
Større miljøer
Glenn A. Olsen i Bemanningsbyraaet sier også at utenlandske personer med fagkunnskap får lettere jobb nå enn tidligere.
— Utenlandske navn ser ikke lenger ut til å være et stort problem. Blant ingeniører er det jo veldig vanlig med utenlandsk arbeidskraft nå, sier Glenn A. Olsen. Han sier at man en del steder er redd for at språket ikke er godt nok.
— Derfor er det også lettere for utlendinger å søke seg til større miljøer enn til mindre. Har du fag- og spisskompetanse, så pleier det å gå bra sier Olsen. Han har ikke erfaring nok fra offentlig sektor til å si noe om forskjellene mellom private og offentlige arbeidsgivere.