Søndag formiddag gikk jeg en mil i Jegers sammen med ei venninne. Det var nydelig vær, riktignok litt kaldt, men jeg fikk likevel et snev av vårstemning. Hadde noen sagt til meg at jeg to dager senere skulle befinne meg på samme sted med ski på beina, hadde jeg stilt meg litt tvilende til det.

— Her var det visst ingen vei utenom

Da vi kjørte hjem etter å ha hentet Georg i barnehagen på tirsdag, var det rimelig vått på bilruta og vindusviskerne hadde nok å jobbe med. I mitt stille sinn (ønske)tenkte jeg at det umulig kunne bli noe skitrening i dette været. Men en time før treningen skulle starte, fikk jeg sms fra Jarle: «Ta på superundertøy under Sprekdressen. Kan ta med en lett jakke som tar av for sludd. Lue og hansker». Her var det visst ingen vei utenom. Må rett og slett innrømme at jeg var skeptisk og ikke helt motivert for dagens økt da jeg kjørte mot møtestedet vårt på Fagerholt. Jeg liker å gå på ski, jeg. Men da snakker vi ski i kombinasjon med skyfri himmel, sol, vindstille, kakao og selvfølgelig Kvikk Lunsj.

På parkeringsplassen smurte Jarle skiene våre (skikkelig service!), mens Arild med et smil om munnen erklærte at vi måtte tenke at dette var snø og ikke sludd. Etter å ha fått både smørehjelp og hjelp til å ta på ski og staver (følte meg unektelig litt som en 4-åring), bar det i vei mot den grønne sletta. Det var virkelig en helt ny opplevelse å gå med så gode ski! (Spørs om ikke mine fjellski med stålkant må førtidspensjoneres). Vips, så var det småkjipe været plutselig glemt.

- Kjempegøy, men ganske vanskelig

Skal ikke legge skjul på at jeg av og til kikket opp i lia der det satt en gjeng og hygget seg med bål. Men det ble ingen svidd pølse i lompe på meg denne kvelden. Derimot ble det teknikktrening! Det var kjempegøy, men ganske vanskelig. Det er ingen tvil om at jeg har mye å lære på dette området. Jeg er en av dem som går på ski. Stavene dingler halvhjertet etter og hjelper meg å holde balansen. Siden Fvn ikke har offentliggjort mine resultater fra staketesten, kan jeg like greit fortelle at det ble jumboplass på meg. - Trøsten får være at det med andre ord er muligheter for store forbedringer! Noe annet jeg også ser frem til å lære mer om er skismøring. Her har jeg null peiling. Men jeg ser allerede faren for at jeg ender opp som skismører for hele familien etter å ha fått ekspertopplæring fra Jarle og Arild.

- Nå skal det bli slutt på at jeg havner bakerst

Flere ganger under økten tok jeg meg selv i å fascinere meg over at jeg gikk på ski midt i Kristiansand. Mine erfaringer med Kristiansand og langrenn er i det hele tatt særdeles begrensede. Evje, Sandrip og Strai er steder jeg har hørt om, men aldri sjekka ut med ski på beina. I grunn forbinder jeg vinteren på Sørlandet med en lapp i sekken om skoleskidag. - Og deretter ny lapp om at skidagen dessverre måtte avlyses på grunn av mangel på snø. Ellers husker jeg særlig en gang på barneskolen da jeg fikk lov til å ta sparken til skolen. Angret bare litt på det da jeg måtte bære den hele veien hjem igjen.

Superski og supertrenere og en god dose egeninnsats... Nå skal det bli slutt på at jeg blir forbigått av min ganske så utrente mor og bestandig havner bakerst i feltet og til slutt går alene!