Kjære ... !

Jeg har elsket deg dypt og inderlig. Det gjør jeg fortsatt. Du er myk, deilig og varm. Behagelig å være sammen med er du også. Skikkelig kosete!

Du var faktisk med meg på klassebildet i 10.klasse til mine venninners store glede den dag i dag. For meg føltes det helt naturlig. Jeg kan i grunn ikke huske når vårt vennskap startet. Vi to har vært uatskillelige så lenge jeg kan huske. I grunn tror jeg vi alltid har hengt sammen bortsett fra den tida da jeg gikk gravid. Det var ikke deg det stod på. Det ble bare litt mye av meg. Aldri har du sviktet meg. I både glade og triste tider har du vært til å stole på. Tabber jeg meg ut, strekker du deg bare enda litt lenger! Sammen har vi delt oppturer og nedturer. Takk for trofasthet i eksamenstid, i kjærlighetssorg, da jeg traff Mannen i mitt liv, i den vanlige hverdagen og i stundene da livet var en fest. Noen mener at sånne som deg helst bør holde seg hjemme innenfor husets fire vegger. Jeg ser poenget. Men vi har likevel hatt mange fine og komfortable turer ut.Vårt forhold har i det hele tatt vært langvarig og intenst. Men nå kan vi ikke treffes så ofte lenger. Jeg slår ikke opp med deg, absolutt ikke. Det er bare det at det skal komme en annen inn i livet mitt. Vi er for så vidt gamle bekjente, men du vet... Årene gikk. Plutselig hadde vi glidd i fra hverandre. Men nå har vi bestemt at vi skal ta opp igjen kontakten — litt forsiktig i begynnelsen. Da er det visst størst sjanse for at vårt vennskap vil vare lenger enn bare et lite blaff. Jeg kommer virkelig til å savne deg. Min nye venn er en litt annen type enn deg, skjønner du. Kan være ganske avslørende og litt ubehagelig faktisk. Overhodet ikke så raus. Absolutt mye strammere og strengere i formen enn deg. I dette forholdet nytter det ikke å gjemme seg bort. Min nye venn overlater ikke noe til fantasien! I dette vennskapet kan jeg fort bli minnet på mine svake sider. Vi snakker om en skikkelig direkte og konfronterende type med andre ord. Så litt spent og skeptisk skal jeg innrømme at jeg er. Jeg liker jo best det trygge og avslappende. Men jeg skal gi oss en sjanse. Når jeg tenker meg godt om, hadde vi jo mye moro sammen for en del år tilbake. Etter en naturlig nok noe intens og anstrengende innkjøringsperiode, håper jeg at vi skal finne tilbake til det vi hadde før. Jeg skal nok definitivt få øvd meg i tålmodighet og utholdenhet fremover. Det kan jo komme noe godt ut av det også. Kanskje venter nye eventyr i dette forholdet?

Det er ikke slutt mellom oss. Absolutt ikke! Men jeg tror det er både sunt og bra å utvide horisonten litt, bli litt mer allsidig. Og nei. Det er ikke deg. Det er meg. Jeg har blitt for ensporet. Jeg trenger å røske litt opp i gamle (u)vaner. Det har kanskje blitt litt vel mye bare oss to de siste årene?

Så kjære elskede Kosebuksa mi: På gjensyn. Jeg kommer fortsatt til å besøke deg, bare ikke så ofte som før. Nå er det på tide å ta opp igjen tråden med Tightsen.