Med glimt i øyet ble vi fortalt at vi ikke skulle tyvstarte treningen i jula. Det hadde jeg i grunn tenkt å gjøre, men en infeksjon i foten (og et legevaktsbesøk hverken vakthavende lege eller jeg neppe kommer til å glemme) og den sedvanlige forkjølelsen (som alltid kommer uansett hvor mange vitaminer jeg har inntatt), gav meg litt startvansker. Nå er jeg imidlertid endelig i gang!

Søndagsmorgen. Etter å ha sovet litt for lenge (har en veldig snill mann!), kom jeg meg omsider opp av senga. Følte for å klinke til og hoppet rett i treningsklærne med tanke på å gå en lengre tur. Den ble imidlertid ganske kort. Ute var det speilglatt, og jeg følte meg som Bambi på isen. Vurderte å droppe hele treningen, men så kom jeg på at jeg kanskje skulle prøve Spicheren for første gang i stedet. En biltur senere var jeg der. Jeg dro medlemskortet mitt frem og tilbake og tilbake og frem, før jeg skjønte at jeg måtte «sjekke inn» på en annen automat først. Fancy. Gjorde det og gikk deretter inni garderoben. Jeg gikk imidlertid fort ut igjen, da det viste seg å være en herregarderobe...

Fant til slutt treningssalen og sonderte terrenget litt. Har vært (støtte)medlem på Spicheren før, men det er en del år siden nå. Til min store overraskelse og glede så jeg at det var montert en diger storskjerm på veggen siden sist. For øyeblikket var det skiskyting på programmet. Passet meg p-e-r-f-e-k-t. Woho, tenkte jeg og satte lykkelig kurs mot den siste mølla som stod vendt mot storskjermen. En meter foran nesa mi ble den snappet av ei med sprettrompe. (Ikke misunnelig). Det ble panoramautsikt mot kirkegården i stedet... Etter å ha trykka på mølla slik toåringen gjør når han får tak i min telefon (dvs litt på alle knapper), fikk jeg til slutt båndet til å gå. Til lyden av Kurt Nilsens album Have Yourself a Merry Little Christmas (ja, det er den eneste musikken jeg har på telefonen min) holdt jeg ut i 30 minutter og var i grunn ganske fornøyd med det.

Les også:

På vei ut observerte jeg stakemaskinen som jeg skulle testes på to dager senere. Aha, tenkte jeg! Her skal det øves (jukses). Men jeg fikk ikke maskinen på, så det ble med tanken (dessverre).

Det er utrolig mye bra med Sprek-deltakelse for min del. Noe av det aller beste er at jeg har forpliktet meg til å trene tre ganger i uka.Regnet pisker på ruta og det blåser villmann ute. Synke ned i sofaen foran tv-en eller ta en løpetur? Valget pleier dessverre ikke å være så vanskelig for meg. — Men nå, som jeg har meldt meg på dette, så må treningstøy og sko på. Min Sprek-venn Even har proklamert «ingen røyk, alkohol eller candy før Hovdentour», og jeg vil ikke være noe dårligere. De to førstnevnte byr ikke på så store problemer. Men når det kommer til godteri og chips...I likhet med Even går jeg all in: Kosebuksa er allerede parkert. Nå er det på tide å ta en pause i forholdet til melkesjokolade, smågodt og chips. Det blir hardt, og jeg utelukker ikke et mageplask. Her må jeg bare tilføye at mørk sjokolade med en haug prosent kakao MÅ være lov. Det er jo til og med sunt!