Straks man har levert inn den ene bloggen så begynner hodet og kverne med hva neste blogg skal inneholde. Min bedre halvdel sa her en søndag: «nå bruker du snart mer tid på bloggingen enn på selve treningen», men det er altså ikke sant! Jeg syntes faktisk jeg er ganske så flink, og egentlig litt overrasket over hvordan jeg allerede kjenner at jeg har mer overskudd, og hvor enkelt det er å komme seg på opp av sofaen.
Det er utrolig deilig å komme seg ut i skog og mark — til og med når det regner og blåser! Så langt har jeg faktisk slitt med å begrense meg til de tre dagene vi har forpliktet oss til å trene.Mandag morgen har det siden starten av november vært fast takst å delta på trilleturen til DNT - en tur som virkelig kan anbefales dersom du er hjemme med baby og ønsker en frisk start på uka. Sist mandag var Nikolai lovet bort til besteforeldre, men tross mangel på barnevogn tok jeg likevel turen. Grunnet ising i løypene skilte jeg lag med trillegjengen, ikledde meg brodder og trasket en runde i Jegers.
14 tips til hvordan du kan komme i gang med trening
Jeg tok meg etterhvert i hvor lett jeg følte meg til sinns; hvordan jeg trippet avgårde med et smil om munnen. De triste tankene og det store savnet var et øyeblikk forduftet. Tankene vandret nordover til Svalbard, til en periode i livet mitt hvor jeg var hakket sunnere og sprekere enn i dag — hvor jeg bar meisen med Torjus og gubben «sleit» på rifla. Alene med skogen og stillheten var jeg plutselig tilbake i de gode minnene, jeg kunne nesten ta og føle på nærheten av Torjus som satt i bæremeisen, kjenne tyngden på ryggen min, høre hvordan han bablet, og kjenne de små hendene klappe meg på hodet i gleden av å være på tur. Les også:
- Minnet om Torjus vil være en stor motivasjon i HovdenTour
- I snitt har vi et tyngre utgangspunkt enn tidligere
Med en liten i hus er det ofte vanskelig å finne tid for å trene i dagslys, OG I MANGEL PÅ LYSLØYPE I SØGNE (!) benyttet jeg meg torsdag kveld av muligheten for en runde i Jegers i forkant av SPREK-arrangement. Jeg er egentlig veldig, veldig redd mørket, selv med gatelykter langs stien, men da angsten kom krypende og jeg var mest opptatt av å se meg tilbake hentet jeg nok en gang frem styrken i Torjus og penset tankene mine over på at han sitter der oppe et sted og passer på meg.
- Spennende å se om det er håp for denne slitne og utrente kroppen?
I tillegg til at SPREK skal få meg i fysisk bedre form og gi meg en sunnere livsstil har jeg også et håp om at det ville være litt terapi. Misforstå meg riktig, jeg tror både jeg og min kjære har et relativt sunt forhold til bearbeidelse av sorgen, men sorg oppleves som ekstremt energikrevende og det er den delen av prosessen jeg håper SPREK kan snu til noe positivt.
- Æ begynt å få så mange bilringa at æ kan skru unnbuksa på mæ
Med et sunnere og balansert kosthold, frisk luft og fysisk aktivitet føler jeg meg allerede som et nytt menneske. Selv mannen min, som hevder han er blodtrimma fordi han får blodsmak i munnen av fysisk aktivitet, har blitt litt smitta.Jeg er utrolig stolt av meg selv, og det føles både godt og riktig for hvert steg og hvert åndedrag jeg går for og med Torjus. Jeg er helt sikker på at han også ville vært stolt!
Men nå klarer jeg faktisk ikke vente lenger, og pakker de nye fine skiene mine i bilen og dra til fjells for en liten prøvetur.