Det er vel bare å innse at dette er tiden for å legge all selvhøytidelighet på hylla og finne frem et lass med selvironi.

Som samboer med en nordlending er Artur Arntzen sin karakter «Oluf» noe man må innfinne seg med. Tidlig i vårt forhold ble jeg en søndag kveld mer eller mindre tvunget til å se en episode, og hvem andre enn meg, søringen, lå på gulvet og vred seg i latter? Episoden vi så het «helsestudio» og bilder fra den har gjentatte ganger dukket opp på netthinnen den siste uken.

Vi har flere speil her i huset, og når «æ står der som gud har skapt meg, i ladda og skinnhua» så har jeg selvinnsikt nok til å se at her bør noe gjøres. Da jeg åpnet avisen mot slutten av uka og så meg selv på trykk, dro jeg på smilebåndet og tenkte på han «Oluf» som sa: «æ begynt å få så mange bilringa at æ kan skru unnbuksa på mæ» så tusen, tusen takk kjære fotograf — jeg fikk meg i det minste en god latter! Neden fra og opp gjør seg alltid ekstra bra, og bildet kan om ikke annet henges opp til skrekk og advarsel. Kameralinsene blir man forhåpentligvis fortrolig med ettersom ukene går.Forhenget er trukket fra, scenelyset tent og vi er for alvor i gang! Det kribler godt i magen og jeg lurer stadig på hva i huleste jeg har begitt meg ut på, men tross litt skepsis i kulissene er jeg fremdeles ved godt mot.

Sirkuset startet tirsdag kveld og det var en forventningsfull gjeng som møttes til første fellestrening. For et opplegg og for et team som følger oss. En gjeng spekket med kompetanse, motivasjon, iver og en evne til forhåpentligvis å gjøre det umulige mulig!

Etter litt generell info var alvorets time kommet og vi måtte gjennom et par tester for å gi teamet et lite innblikk i hvordan det står til med helsa. Først ble vi veid, målt og scannet fra innerst til ytterst. Her er det alle fakta på bordet og ingen mulighet for å pynte på sannheten. Ut på papiret kom den usminka sannheten om kroppens sammensetning. Deretter gjennomgikk vi to fysiske tester hvor puls ble nøye observert. Uten å gå for mye i detalj hersker det vel liten tvil om at det er rom for forbedring både med hensyn til det ene og det andre. Som han Oluf ville sagt det «Hadd æ tatt me mæ mangellappen te biltilsynet hadd æ vell pina dø blidd avskilta».Foruten å flir av han «Oluf» har uka gått med til å bedrive egentrening etter oppskrift fra trenerteamet, i korte trekk rask gange i skog og mark. Mandag i Jegersberg, tirsdag på fellestrening, torsdag til Gråmannen og søndag i Kjellandsskogen. En av utfordringene jeg har kjent på denne uken er å holde tempoet innenfor de retningslinjene trenerne har gitt oss.

Det er deilig å være i gang, og jeg kjenner allerede på «friheten» jeg får i hodet ute i skog og mark. Sprekgjengen syntes å være en fantastisk gjeng, og jeg ser bare mer og mer fram mot den gleden og motivasjonen fellestreningene vil gi!

Så da gjelder det bare å fortsette med treninga, få «heist opp de nedsegne setemusklan, slutt å trø mannskit før ræva subba etter de salta veian og ende opp som spekeskinke».