Nå er det vel slik at det er ingen av politikerne som er hissige på å abdisere, slik som Larsen kaller det. Det er et par år igjen før vi skal bestemme oss om vi stiller til valg igjen i 2019. Ja så er det riktig som Larsen skriver at det ble et flertall for K1, altså det og stå alene. Men så må vi også se at et valgpå K1 ikke er et valg om atSongdalen skal være som i dag i all fremtid.

I endring

Samfunnet er i endring og vi kan ikke sitte her og tro at vi ikke trenger å være med på endringer, og at verden går videre uten oss. Det var et enstemmig Songdalen kommunestyre som så nødvendigheten av å se på kommunestrukturen. Etter min mening var det var de to intensjonsavtalene som skapte diskusjon og konflikter innad i kommunestyret og enkelte partier.

Når en ser på de enkelte valgkretsene, så ser en at både på Nodeland, Tunballen og Rosseland er det ganske likt mellom K1 og K5, med en overvekt på K1. Mens det er Finsland som igjen er flinke til å mobilisere og definitivt avgjør valget. Såstiller Larsen spørsmål om det er demokrati atpolitikerne kikker på andre alternativ ennresultatet av folkeavstemninga, men vi må her huske at dette er en rådgivende avstemning.

Mange hensyn

Politikerne har mange hensyn å ta, og folkeavstemninga er et av dem.Som folkevalgtså jeg på resultatet av spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen og resultatet i folkeavtemninga i tre av fire valgkretser var ganske likt. Jegkikket på de siste års budsjetter og jeg snakket med ansattei kommunen, både i barnehage, skole og helse— og omsorgssektoren og hørtehvordan deres arbeidsdag er, med både positive og negativeopplevelser.Jeg pratet også med administrasjonenom hva de mente om budsjetter og kommunens økonomi i fremtida.For meg ble det vanskelig og bare følge en avstemning, og ikke kikke på andre forhold i tillegg.

Så er det slik at Songdalen har gode tjenester i dag, og kommunen scorer høyt på kommunebarometeret. Men dette gjør ikke kommunen bare alene. Larsen stiller spørsmål om antallet interkommunale samarbeid. Det er 125 avtaler. I løpet av våren har dette tallet vært nevnt flere ganger, bl.a. på folkemøter. Larsen skriver også at politikerne har skremt med at Songdalen vil tape bortimot 20 millioner i året, og at innbyggerne ikke får vite hva som ligger til grunn for tallet. Da begynner jeg å lure litt: For hadde Larsen lest et av flere innlegg som Songdalen Høyre har hatt, så hadde han fått svar på dette.

Økning i utgfter

Hvis kommunen skal følge sitt investeringsbudsjett og bygge ny skole på Nodeland, som en erstatning for Rosseland skole,og kommunen låner disse pengene, vil det med dagens rentenivå koste kommunens driftsramme med 10 millioner i året. I tillegg forventes økte FDV-kostnader på ca 3 millioner i året. Så kommer det en endring i inntektssystemet fra 2017 som vil gi et minus på 2,2 millioner, slik som Larsen skriver i sitt innlegg. Så forventes det økte rammer til skolene i de kommende årene, og vi vet alle om at andelen eldre i de kommende årene vil koste kommunen større summer i fremtida. Fremtidens eldre kommer til å stille større krav til tjenestetilbudet enn dagens eldre gjør. Eventuelle endringer i interkommunale samarbeid vil også koste kommunen ekstra, men dette er helt på det uvisse enda.