Men er Kristiansand det? For å være en attraktiv by, må vi ha noe å tilby. Vi har Markensgate, Festningen og Fiskebrygga, men det er også alt.

Bygg som Kilden og andre glorete signalbygg finnes i de fleste byer og er ingen turistmagnet. Vi må se det fra turistenes synsvinkel, og ikke hva vi selv er stolte av.

Sine forfedres bygg

Det er et paradoks at Norge, et av verdens rikeste land, ikke tar seg råd til å ta vare på sine forfedres bygg og tradisjoner. Historiske verdier og gamle byggeskikker forsvinner og må vike for kommersielle, økonomiske interesser.

Det kan synes som om byutvikling i Norge, og ikke minst i Kristiansand er «bort med det gamle og opp med nytt».

Hva er galt med oss nordmenn? Her skal alt måles i kroner og ører, mens trivsel, historie og kultur kommer i annen rekke.

Kristiansand har Posebyen og Murbyen, begge er bydeler med historiske verdier som bør tas vare på og restaureres innenfor eksisterende rammer. Når eiendomsutviklere uttaler at bygningenes tilstand er for dårlige til å restaureres, blir det både flaut, platt og useriøst. Dersom vi sammenligner oss med andre europeiske byer som tar vare på sine bygninger som både er 3— og 4 hundre år gamle, kommer vi nederst på listen. Ingen bygninger er for dårlige, det koster bare noe mer å ta vare på dem.

Pengesterke investorer

Hvorfor kan ikke Kristiansands politikere være ærlige istedenfor å la seg kjøpe av pengesterke investorer? Den 4. juni skrev avisens leder følgende: «å beskytte historien må avveies mot behovet for økt aktivitet». Hvor dumt kan det sies? Hvorfor enten eller og ikke både og? Vi reiser mye rundt i Europa, og det er de historiske gamlebyene som er turistmagnetene, ikke moderne bygg og kjøpesentre.

Alle europeiske byer med respekt for seg selv har bevart sine særegenheter og restaurert den opprinnelige bygningsmassen til glede både for innbyggere og turister. Man behøver ikke reise lengre enn til Hamburg eller Bremen for å oppleve fantastiske miljøer i historiske omgivelser. Her er gamle bygninger, smale smug og gatelegemer vedlikeholdt og restaurert til det opprinnelige. Her er koselige kafeer og nisjebutikker. Selv «fattige» land som Polen og Ungarn har råd til å restaurere og bevare sin opprinnelige bygningsmasse.

Dersom Kristiansand ønsker økt turisme i sentrum, noe forretninger og serveringssteder fortjener, må vi ha noe å tilby. Det er byens egne politikere som er ansvarlige for utviklingen. Dersom alvoret ikke forstås før det er for sent, vil fremtidige generasjoner skjemmes over hva dagens politikere gjorde, eller ikke gjorde. Det er tydeligvis viktigere å begunstige enkeltpersoner for egen vinning enn å forvalte arven de er satt til å forvalte.