Denne uken har Fædrelandsvennen måtte spørre våre intervjuobjekter om alder før de har fått uttale seg om bevaring og byutvikling.

— Tenker byplansjefen at hun er meningsberettiget i diskusjonen om byutvikling og bevaring, sånn rent aldersmessig?

— Jon Bjørgum er en meget velformulert mann. Jeg kan ikke forestille meg at han har sagt at han er lei av at gamle styrer bevaringsdebatten. Sa han virkelig det? spør byplansjef Venke Moe (55) og viser til eiendomsutviklerens utspill i avisen denne uken, der han avviste tidligere byplansjef Gunnar Stavrums krav om å bevare husrekka ut mot Tollbodgata, når kvartal 32 skal bli kjøpesenter og forretningsgård.

— Uansett alder er Stavrums faglige synspunkter om byen verd å lytte til. Ikke bare han, forøvrig. Alder og erfaring er viktig og den skal vi bruke, sier Moe.

- Kvartal 32 er selve sentrum i Kvadraturen. Hva er viktig for deg når hele kvartalet nå skal fornyes?

Byplansjef Venke Moe i gateløpet hun vil bevare - Tollbodgaten med skoleskipet Sørlandet i enden. Foto: Kjartan Bjelland

— Målet for oss er å vitalisere byen og kvartalet, få inn aktivitet og liv på gateplan og torvet. Når saken skal behandles politisk er det spørsmålet om høyder og bevaring som står sentralt. Men la meg med en gang få si at det blir litt feil å fokusere på enkelte bygninger, når vi skal snakke om bevaring. Det viktige her er gateløpet. - Administrasjonen har gått inn for bevaring, fordi dere ikke tør innstille på noe annet, het det i avisen?

— Vi innstiller ut fra overordnede planer, med mindre det er noe helt spesielt. I denne planen har vi lagt vekt på at vi ikke vil ha forbindelse mellom Sandens og kvartal 32 over gatenivå. Vi vil ha gateløpene åpne. Det er graden av autentisitet som gjør dette til en god plan. Så har jeg full forståelse for dem som ønsker større grad av bevaring. Men dette handler om å finne gode løsninger som både bevarer og samtidig legger til rette for utvikling. Administrasjonen er innstilt på å bevare fasade og takflate på alle de fem husene. I den videre behandlingen av saken vil vi også være opptatt av å finne dokumentasjon for behovet for også å rive nummer 19 og 21. Det har ikke vært diskutert før.

- Hvor viktig er hele denne husrekka?

— Det er kvartalet som er viktig. Vi kan ikke løsrive ett gateløp. Dette handler om helheten. Det er like viktig å ta med gateløpet så langt en ser det, og ikke isolere fem hus i ei rekke. Den er viktig med hensyn til inndeling og volum. Hvis ett bygg skal tas ned, må det tilpasses et nytt bygg inn i volumet. Vi må vekte alle forholdene. Hvis alle fem byggene skal stå, javel, så må det vektes mot byutviklingen som skjer innenfor fasaden. Dette er ikke et svart/hvitt-spørsmål om bevaring/ikke-bevaring. Vi må se hva vi kan få ut av hele kvartalet.

— Vi skal heller ikke glemme at disse husene som ble satt opp etter bybrannen, var datidens masseproduserte ferdighus med pålimt stukkatur. De ble skuflet på plass med enkle løsninger. Det handlet om å få bygningsmassen på plass, og kvaliteten forsvant i tempoet.

- Hvis du skulle gi byen et terningkast, hvor godt har vi tatt vare på byens røtter og historie?

— Bedre enn mange byer. Byen vokser fram der mennesker møtes for å utveksle varer og tjenester. Handelsprivilegiene, kirken som kong Kristian IV flyttet fra Stavanger var miksen som byen til å vokse i dette rutenettet som var nokså tomt. Så ha behovene endret seg, men systemet ligger der. Renessansens likeverdighet med festningen, to torv som er speilvendt.

Det eneste som stikker seg ut er byggene med viktige funksjoner som kirka. Står du i Baneheia klarer ikke en gang tinghuset å sette kirka i skyggen. Rensessansebyen og planen er faktisk inntakt. Innenfor denne kvadraturen kan en fortasatt løse mye. Så fikk vi Sørlandsparken som avlastning for store varegrupper. Mens Kvadraturen har fått påfyll av nye, små spesialbutikker. Til dem som tror at Kvadraturen dør: Den er ikke en gang syk, men har masse vitalitet.

Når vi teller butikker, ser vi hvordan de beveger seg i rutenettet. Hadde vi drysset dagens butikker i Sandens, Lillemarkens og Slottet ut over Dronningens og sidegatene, så ville du sett at vi aldri har hatt så mange butikker noen gang. Nå er trenden at de samler seg. Dette viser at vi har en av de mest robuste byplaner som finnes. I dette rutenettet kan du fylle ut med nye ting hele tiden. Den har vist seg motstandsdyktig mot de fleste trusler.

- Har vi den samme stoltheten som bergenserne?

— En taus bergenser er en person med talefeil. Jeg tror de er flinke til å fortelle om byen sin. En sørlending ville nok gjøre det mer stillfarende, men de mener det samme. Ikke si noe annet. Hvis jeg skulle sammenlikne eller hente inspirasjon fra en annen by, ville jeg valgt København foran Bergen. Vi søker kontakt til kongens by. Vi er tross alt stebarnet. Vi har flere referanser dit til en by som er bygget etter samme prinsipper, med talefeil. Jeg tror de er flinke til å fortelle om byen sin. En sørlending ville nok gjøre det mer stillfarende, men de mener det samme. Ikke si noe annet.

- Administrasjonen vil bevare. Politikerne signaliserer at de vil rive. Hvordan gjør det byplansjefen stemt?

— Politikerne i byutviklingsstyret er svært godt forberedt og setter seg grundig inn i sakene. Så er den politiske sammensetningen litt annerledes i bystyret, slik at resultatet ikke er gitt. Men når vi har lagt fram ting på faglig grunnlag og belyst en sak så godt vi kan, så er det de folkevalgte som bestemmer og sier hvilken vi skal gå. Det kan ikke bli bedre enn det. Folket avgjør. Det handler ikke om å tape eller vinne. Og heldigvis er det et stort engasjement. Debattene, som for eksempel om kvartal 32, er med på bringe sakene videre. Det er kanskje det viktigste av alt. Ikke om folk har rett eller tar feil. Men at argumenter veies og at de folkevalgte bestemmer retningen, ikke fagfolk i et bøttekott.

- Så når politikerne diskuterer, du har ikke tenkt: Hva i himmelens navn holder de på med?

— Hvilken sak skal jeg velge? humrer Venke Moe med et blunk.

— Da bystyret diskuterte Arbeideren ble det spennende. Det kom et benkeforslag om å rive bygget. Da ble de så ivrige at de glemte å vedta reguleringsplanen. Så vi satt med tillatelse til å rive, men ikke til å bygge opp noe etterpå. Det var litt fornøyelig, men ble rettet opp i neste møte.