For første gang siden Gunnar Stavrum ble pensjonist og gikk av som byplansjef for to år siden, tar han nå bladet fra munnen og uttaler seg offentlig om byutvikling i Kristiansand.
I dagens synspunkt
Bergen er ikke Kristiansand
tar han opp planene for kvartal 32 og kvartal 2, og etterlyser en bevissthet om byens historie, og respekt for byens røtter og egenart, som han mener forlates til fordel for arkitekt-konkurrerende innpakninger, eller arkitekters fiksfakseri, som han kaller det i dette intervjuet.
Vil stoppe riving
Det har ikke manglet på saker den lavmælte nordmøringen har sterke meninger om. Men han vil ikke bli noen sjuende far i huset som mumler fra hornet på veggen i tide og utide. Han har beholdt sitt verbale kyskhetsbelte på.
Men for utbyggingsplanene for kvartal 32 gjør han et unntak.
— Jeg er ikke lenger oppdatert på hva plan- og bygningsetaten gjør og ønsker. Derfor kan jeg nå snakke som privatperson, sier han.
Kvartal 32 er litt som det ene hjertekammeret i byens absolutte sentrum; med fronten ut mot Torvet, Domkirken og Markens gate, og ryggen mot rådhuset, Tollbodgaten og Sandens. Det er byens møteplass nummer én. Det er her sommerkveldene feires, det er her julen ringes inn, det er her unge og gamles møtes tidlig morgen til sol går ned.
Unik husrekke
Planen, som nå er sendt ut på høring, innebærer også riving av fem bygg som ble oppført etter bybrannen i 1892, i husrekken ut mot Tollbodgaten.
Stavrum vil at kristiansanderne skal se til Bergen. Bergen har mange husrekker tilsvarende denne som er foreslått revet i Kristiansand, der det kun er én av dem.
Stolthet over byen
— Det er svært vanskelig å tenke seg at bergenserne ville godtatt at denne husrekka ble revet. Utbyggerne i Bergen har også vært forsiktige i dette sentrale byrommet. Selv om kvadratmeterprisen gjør det attraktivt å bygge ut. Ikke fordi de enkelte husene er spesielt verneverdig. Men fordi hele husrekka er en del av byens egenart. Og det er få byer med en selvbevissthet og stolthet som Bergen. Det preger utformingen av byen. Befolkningen er stolt av byen sin. Det har også gitt den sin identitet og gjør den til en kulturby, sier han.
— Er ikke kristiansanderne stolte av byen sin?
Roser riveplaner opp i skyene
— Vi har mye å være stolte over, Posebyen, for eksempel, promenaden ved sjøkanten. Kristiansand har mange gode kvaliteter. Det er en evig kamp å ta vare på disse verdiene. For eksempel at det ikke bygges så høyt i Markens gate at det skygger for sola fra sjøsiden. Det har vært en bevisst og ønsket politikk for å skape trivsel. Tromsø har gjort det samme. Vi må ha en helhetlig tankegang for utviklingen av Kristiansand. Med bevisstheten og respekten for byens egenart og historie, kan vi tillate oss å være stolte, sier han.
Kvartal 32
Som byplansjef var det Stavrum som først møtte Jon Bjørgum og Christiansholm Eiendoms planer for kvartal 32. — Jon Bjørgum er bevisst byens kvaliteter. Han er effektiv og svært dyktig til å fremme sine forslag. Man kan diskutere med Bjørgum, han er mottakelig for argumenter. Og han har et ønske om å stå opp for byen, sier Stavrum.
— Men noen ganger kan tilsynelatende små detaljer få store konsekvenser. De kan være vanskelig å oppdage før bygget står ferdig. Som for eksempel disse byggene som de vil rive.
Går i gang å bygge Torvet p-hus
— Gateløpet i Tollbodgaten er viktig å beholde. I den opprinnelige planen skulle ett eller to av disse husene rives for å kunne koble sammen kvartalet med parkeringskjelleren i Sandens. Nå som det skal bygges parkeringskjeller på Torvet, kan hele husrekken bevares, sier Stavrum.
Fortjeneste eller egenart
— Den eneste grunnen til å rive denne husrekka, er at utbygger skal få større gevinst. Men prisen er at byen mister en liten del av seg selv og sin historie.
— De praktiske problemene med å tilpasse de nye etasjene til etasjene i de eksisterende byggene, kan man finne gode, tekniske løsninger på, som i Rådhuskvartalet, mener han.
Om husrekka
— Det er snakk om fem hus, hvor alvorlig kan det være å rive dem?
— Verden går videre. Det er ingen som dør, sier Stavrum og humrer.
— Men hvis vi mister disse gamle husene, gir vi også avkall på historikken til byen. Dette henger nøye sammen. Hvert hus i denne rekka har sin individuelle form og stil. Men de henger sammen i forhold til byggemåte og materialer. Det er et samspill som også viser at byen har levd et liv, og vært en by i utvikling. Med utgangspunkt i den gamle bystrukturen etter bybrannen i 1892, så har denne husrekka fått utvikle seg over tid uten grunnleggende inngripen. Den henger sammen og gir et godt bilde av hva Kristiansand er og hvordan byen har utviklet seg, sier Stavrum.
Fiks-fakseri
— Men ser ikke arkitektenes forslag ganske flott ut? De har hentet inspirasjon fra flere forskjellige byer?- Det de vil erstatte husrekka med er arkitektonisk jukseri. For å få mer effektiv arealutnyttelse er det laget noe arkitektonisk fiks-fakseri som ikke hører hjemme i dette gateløpet. Man forsøker å selge inn det nye forslaget som bedre enn den gamle husrekka, som faktisk viser byens egen utvikling. Argumentene de bruker er ikke en gang syltynne, de er ikke-eksisterende. Dagens husrekke er forankret i tiden etter 1892. Det er ikke noe museum, og skal heller ikke være det. Men det er en husrekke som har fått utvikle seg med tiden. Å rive dette vil være å gi avkall på byens røtter, sier Stavrum, som viser til at byggene er en del av Murbyplanen og derfor skal bevares.
Vil rive husrekke i Tollbodgata
— Planen for kvartalet viser at utbygger har fått utnyttet det indre rommet godt. Byplanavdelingen har gjort gode avveininger sammen med utbygger. Da er det viktig at også byens politikere er seg sin rolle bevisst, ikke bare overfor utbygger, men at de også tar hensyn til Murbyplanen, som er en av de store suksessene for Kristiansands utvikling i nyere tid, sier Stavrum.
Teateret
— Når du først er ute i offentligheten igjen: Hva mener du om teaterets skjebne?
— Som byplansjef var jeg inhabil fordi jeg bor i kvartalet. Nå kan jeg snakke som privatperson: Å rive teateret for at kommunen skal øke fortjenesten ved salg, er fullstendig mangel på respekt for dette kulturbygget. Veggen er ikke en tilfeldig samling murstein. Det er et kunstnerisk uttrykk gjennom farger, lys og skygge, som gjenspeiler innholdet i bygget, selv om det kan være vanskelig å se. Gunnvald Opstad har gjort en formidabel jobb som ensom ulv med å få flertall for bevaringen, sier han.
NB: Fædrelandsvennen AS har inngått leieavtale med Christiansholm Eiendom, og skal etter planen flytte inn i kvartal 32 i 2017.