I bakgrunnen ruver Ulriken, og husrekken som avgrenser kvartalet på motsatt side av den sterkt trafikkerte hovedveien mellom bankplassen og Kjøttbasaren, danner fondveggen for Bergens berømte torg. Husrekka blir et slags bakteppe, men viktigere likevel er det å peke på at disse byggene legger beslag på noen av de mest verdifulle og ettertraktede arealene i Bergen.
Ulike bygg
Byggene i husrekka, som i resten av kvartalet, er ulike i bredde, form, vindusinndeling og etasjehøyde. Så godt som ingen av byggverkene synes å representere spesielle verneinteresser. Bygningene har forskjellig farge, de er individuelt utformet, men de er samtidig tidsspesifikke, noe som i vesentlig grad bidrar til at kvartalet oppleves som velkomponert og harmonisk. Bygningene har grodd frem gjennom en naturlig utvikling på en slik måte at bygningsmiljøet har fått en organisk, rett ut sagt uplanlagt form. Dette er karakteristisk for flere områder i Bergen.
Byggene er viktige elementer i Murbyplanen
«Typisk Bergen» er da også en ofte brukt merkelapp for disse områdene, som er viktige ankerfester for det som beskrives som byens egenart, og det som faktisk gjør byen spesiell og forskjellig fra alle andre byer. Når et av disse byggene rives, saneres eller ødelegges av brann, svekkes den fysiske synliggjøringen av byens historie, røttene mister kraft, og Bergen blir litt «mindre Bergen».
Sanering og nybygg
Det er de samme områdene som også utgjør et høyst reelt potensial for store arealgevinster gjennom sanering og nybygg. Likevel settes det ikke inn omfattende eiendomsutviklingsfremstøt mot disse områdene. Det virker nesten som om Bergen er kommet så langt i utviklingen som skikkelig by, at alle parter hegner om byens røtter og de særegne bygningsstrukturene. Stolt over byens historie, bevisst de verdier som ulike bygningsmiljøer representerer, og en klar kulturbasert tilnærming til utvikling av Bergen sentrum, setter sperrer for initiativ som søker sanering og omfattende utbygging av ny bygningsstruktur.
Slik har det ikke vært bestandig. Vissheten om at disse bydelene kunne gi formidable avkastninger hvis det ble innpass for utbyggerne, ga grobunn for stadige nye arealkonflikter i Bergen frem mot 1970-tallet. Dragkampen om å få bestemme skjebnen for bydelen Markens, avkledde aktørene og belyste de underliggende motivene på en nærgående måte, og opinionen snudde gradvis.
Startsignalet for byens største byfornyingsprosjekt
Markens skulle i sin helhet jevnes med jorda. Erverv av tomt og bygging av nytt politihus var startsignalet for byens største byfornyingsprosjekt. Det ble imidlertid bare med dette bygget, prosessen ble stoppet, og Markens ble vedtatt bevart, en konklusjon som kom mye takket være innsatsen til en enkeltperson (som eide nøkkelarealer i Markens, og som sto bak møbelbutikken KIM — Knutsen i Markens).
Kristiansand har lignende verdiforankringer og viktige uttrykk for byens egenart i Tollbodgt, tvers overfor Sandens, i husrekka i Kvartal 32. Det meste av slikt som fortsatt er særmerkt for byen, men som begrenser utnyttelsen og høyere avkastning, ønskes fjernet av eiendomsutvikler. Byggene er viktige elementer i Murbyplanen. Denne ble vedtatt som redskap for å verne den tidstypiske bebyggelsen som kom etter den store bybrannen i 1892. > Markens skulle i sin helhet jevnes med jorda.
Plan- og bygningstetaten forsøkte tydeligvis å imøtekomme utbyggers ønsker om størst mulig arealgevinst når etaten anbefaler at fasaden opp til mønet bevares, og at det indre av kvartalet unyttes maksimalt. Dette er en klok avveining hvor det som uttrykker byens historie, beholdes utad som synlig fasade, mens bruken av det indre av kvartalet optimaliseres så langt det er mulig, byggeteknisk og økonomisk. Dette er nødvendig hvis det oppfattes som viktig å ta vare på slikt som gjør Kristiansand spesiell og forskjellig fra alle andre byer.
Tidstypisk bygate
Lignende dilemma angis for Kvartal 2 og husrekken i Kristian IVs gt, mellom Markens og Kirkegt. Sammenhengende og tidstypisk bygate, som er unik og godt bevart, og som kan tilbakeføres til opprinnelig utforming, blir nå overlatt til eiendomsutvikling.
Bevissthet om røtter, egenart, tilhørighet til stedet og respekt for byens historie, forlates til fordel for arkitektkonkurrerende innpakninger av «5 etg med tilbaketrukket 6 etg». Her kunne jo fasadene beholdes mot Kristian IVs gt, selv om hele det indre av kvartalet ble sanert og erstattet av langt mer effektiv bebyggelse.
Men Kristiansand er ikke Bergen.
Vil rive husrekke i Tollbodgata
Roser riveplaner opp i skyene