Hun ble begravd på byens daværende kirkegård, nordøst for domkirka. Hun het Malene Margrete Christiansdatter Rosenvold Abel og det forlød at hun hadde hatt sånt et stort og vakkert langt hår. Rundt år 1900 ble det anlagt en trafokiosk i området og under graving av en grøft ble Malenes grav funnet. Ved selvsyn kunne etterkommerne i familien konstatere at historien om det lange håret var sann, over 80 år etter Malenes død. Hennes levninger ble begravd på byens nye kirkegård, i respekt for den avdøde, som anstendig folkeskikk tilsier.

Mur av stein

Kirkegården, hvor mesteparten av arealet nå skal graves opp for å anlegge parkeringshus, var lenge omgitt av en forseggjort mur av stein med fire overbygde inngangsporter, én mot Rådhusgata, én mot Torvet og to mot Gyldenløves gate. Kirkegårdsmuren ble fjernet i 1855. Domkirkegården var relativt stor — den strakte seg et stykke inn på det som nå er Torvet, litt inn i dagens Wergelandspark og omfattet også deler av det arealet som i dag opptas av biblioteksbygningen.

Kirkegården var delt inn i seks soner, og den søndre siden var mest eksklusiv - og dermed dyrest. En prisliste fra 1720-årene viser at man på sørsiden av kirkegården måtte ut med 5 riksdaler for et voksent lik, Billigst var nordsiden, og trolig nordøst der Malenes grav lå; her betalte man 1 riksdaler for en voksen og inntil 2 mark for et barn. Disse satsene fortsatte man å bruke også etter bybrannen i 1734. Domkirkegården var det jevnere borgerskapets gravplass (mens de fattiges gravplass var ved dagens Stener Heyerdals park). Ved domkirka begravde kjøpmenn, håndverkere og offiserer sine døde. Malene Abel var en av kanskje så mange som 12.000 mennesker som ble gravlagt på denne kirkegården i de 170 år den var i drift fra den ble anlagt i 1653. ## Vakker sørgeask

I en slektsberetning om familien Abel går det fram at Malenes grav alltid var pyntet og vel vedlikeholdt fram til omkring 1850. Ved østenden av hennes grav sto en vakker sørgeask. Hver lørdag aften kunne man se Malene Abels svigerinne og «broderbarn» i ferd med å pynte graven og legge friske blomster på den.

Ny kirkegård ble anlagt langs Setesdalsveien og innviet 3. august 1821. Men samme år tok en uhyggelig meslingeeepidemi livet av 133 mennesker fra mars til juni. Da måtte man fremdeles bruke domkirkegården, skriver Karl Leewy (bd. 8 fra Kr.sands bebyggelse og befolkning). Under denne epidemien var der opptil 10 begravelser daglig. pga meslinger.

Når det blågule bystyreflertallet nå tvinger gjennom gravestart for p-hus under torvet, skal det kun tas opp 40 levninger for arkeologiske undersøkelser. Resten av massen som tas ut skal usortert deponeres i en massegrav på Voie. Det er dermed en rikholdig historisk kilde til byens sosiale forhold og sosiale liv som ofres på bybilismens alter. Det er en skam.