Forrige lørdag var jeg på Sørlandssenteret med min mor. Først kjøpte vi like, glassgrønne strikkejakker. Deretter kunne hun fortelle at hun hadde forsøkt å sjekke opp en mann til meg på flyet mellom Trondheim og Kristiansand. Hun kunne skuffet konstatere at vi var ett fly for sent ute. Han hadde nettopp truffet ei dame fra Øvrebø.

Lykkelig gift/skilt

Eva Kvelland

Da jeg var 20 var jeg sikker på å være lykkelig gift/skilt, med avlagte magemuskler og underlivsarr før jeg ble 30. Nå har jeg 40-tallet i sikte, og det eneste jeg kan krysse av i boka er noen reale nesestyvere, og sterkt svekkede magemuskler — dog av helt andre bakverk enn boller i ovnen. Voksensingellivet har lite med frihet å gjøre. Det er en bitter omskriving av den siste mohikaner, der halve stillingsinstruksen handler om å forklare hvorfor man er singel, og å unngå å servere en velplassert finger når noen i god mening sier: Du har goood tid . Og fortsetter med å servere en rekke konspirasjonsteorier som skal forklare min alenegang.

Når du så for syttifjerde gang spør om jeg har prøvd nettdating, så lyver jeg skamløst for å slippe å fortsette samtalen.

Det er faktisk helt greit å ikke spørre meg om jeg snart skal over kjølen for å handle barn, om det blir noe på meg eller om det kanskje er sånn at jeg ikke har tid til en mann. Eller om det er deilig å ikke ha unger, eller hvor godt jeg må synes det er å ha hele helga - helt for meg selv. Jeg spør tross alt ikke om det er sus i serken i sexlivet deres, eller om dere egentlig bør være et par. Når du så for syttifjerde gang spør om jeg har prøvd nettdating, så lyver jeg skamløst for å slippe å fortsette samtalen. Jeg har runda Tinder og oppretta en stabel med profiler på mer eller mindre tvilsomme digitale kjøttmarkeder. Det er ikke noe for meg, og oppholdstiden har i snitt vært to uker av gangen. Der ligger tålegrensen for menn som tar bilder av seg selv med kattekreket i fanget, tatoveringer fra 90-tallet og kubikk i skrittet. Kozegutt_37 liker å trene, er glad i å lage mat, og er en skikkelig godgutt med ledig armkrok (eller go gutt med arm krok, som det oftest står). Kikkeren i meg liker deg. Sjekkeren i meg er mer oppspilt i arkeologiavdelinga på et offentlig bibliotek. Det hjelper sikkert ikke at jeg selv ender opp med brukernavnet Kålhode . De togene jeg hadde tenkt å ta har åpenbart forlatt den perrongen.

Skamløse løgner

Livet som et svakt aldrende medlem av en enmannshusholdning bringer med seg en god dose skamløse løgner for å opprettholde et snev av stolthet. Jeg ber om to sett med spisepinner når sushibestillingen overstiger det jeg anser som kurant for én mage, og jeg prøver å unngå at handlekurva ser ut som et rullende ungkarsrede (jeg har nok bakepulver og surkål til å mette en halv landsby). Tidvis later jeg som om livet inneholder både hingst og kalver. Jeg rister på hodet over skrikerunger som holder oss våkne, og stønner over drittsekken som ikke tar ned doringen etter seg. Det er så trivelig at jeg nesten melder meg på neste barselgruppe. Helt til en nysgjerrig jækel spør hvor mange barn jeg har, selvfølgelig. Da er jeg voksensingelskamfull igjen. Det er kanskje noe patetisk over det, men akk så nødvendig.

Det er kanskje lite frihet i voksensingellivet, men det hjelper med en dose klam selvironi, litt påtatt bitterhet og et glass vin for skammens skyld.

Siden jeg spiser både pølser og karbohydrater er 35 trolig en passelig alder å innta rollen som en vandrende midtlivskrise som venter på tarmkreft og tidlig demens. Det er kanskje lite frihet i voksensingellivet, men det hjelper med en dose klam selvironi, litt påtatt bitterhet og et glass vin for skammens skyld. Dessuten er det ti tusen skilsmisser hvert år, så ikke kom her og fortell meg at det ikke ligger muligheter i andresorteringa. Eller i spilt vann:

- Tante Eva, har du en mann?- Nei, det har jeg ikke. - Da kan du gifte deg med Justin Bieber!