Det er en nødvendig prosess at Dnk tar et sannhetens oppgjør innad FØR bispedømme— og menighetsrådsvalgene 14. september.

Kirkens lederteam, bispemøtet, med 12 biskoper, har vedtatt å si at de to motsatte syn på vigsel av likekjønnede, ikke er kirkesplittende. Det må de gjerne fortsette å si, (de er jo forpliktet på enhetens embete!). Men er det sant? Jeg mener nei. Vi har en kirke som er så delt i dette synet, at det må bli sagt: dette er kirkesplittende!

Propaganda

Som ledd i å forsvare de to diamentralt motsatte syn, blir det brukt all den propaganda en kan finne på.

I stedet for å gå til Grunnlovens § 16 som sier bl.a.: «… Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke….», så kommer aksjonistene med prof. Stålsett inn med en helt ny definisjon og innhold: «Åpen Folkekirke». Her bytter en ut med et upresist adjektiv: åpen! Grunnloven forlanger at det skal ha en klar definisjon, slik det var fra 1814 til 2012: en evangelisk-luthersk kirke!

I løpet av kort tid har en fått ny teologi og kirkeforståelse: Skrift og bekjennelse er uforpliktende. «Folkekirken» har fått Stein Erik Hagen som læremester, som så riktig slår fast at grunnlaget for Dnk er: «Kirken må tilpasse seg folket». Fra å ha en kirke som ledes av Guds ord, slik Jesus befalte det, har vi fått en kirke der tidsånden taler inn i og veileder i kirkens rom.

Viktig kirkevalg

Derfor er dette et alvorlig viktig kirkevalg. Skal Skriftens ord om skaperordningen: ekteskapet mellom en kvinne og en mann, erstattes av nye kirkelige vedtak av et nytt kirkemøte der en godkjenner liturgi for likekjønnet «ekteskap»? Det er dette som avgjøres ved valg av menighetsråd og bispedømmeråd 14. september i en splittet kirke.

Derfor er det viktig å vite at de en stemmer inn, har forpliktet seg på et ekteskapssyn slik Jesus alltid har fremholdt: fra begynnelsen skapte Han ekteskapet for en mann og en kvinne, OG SAMMENFØYET DEM! Da finnes det ikke mulighet for sammenføying av to menn eller to kvinner i «ekteskap».