Det er en meget avsporende prosess som Dnk er inne i for tiden. Et nytt ord uten innhold er dukket opp. Det heter: Folkekirken. Hva er det?

Venstresiden i samfunnet og den liberale del av Dnk har skapt dette ordet. Selvsagt er dette ordet utmerket å bruke i propaganda. Ord som ikke har definert innhold, kan jo brukes, også ved at en legger inn føringer med adjektivet «åpen»: Åpen folkekirke. Sim sala bim: vi eier innholdet i begrepet folkekirken!

Og ut fra dette skjer den liberale prosessen.

Men hva er KIRKEN? Det må da være det avgjørende å forholde seg til i den kamp, som nå utspiller seg før kirkevalget 14. september.

Kirken er ikke kirke ved å følge folkets røst! Det er nemlig ikke «folket» som kan eller skal definere hva kirken er. Det er det Guds ord som skal. Her blir det klart sagt at KIRKEN kaller mennesker til lydighet under Jesus Kristus. Her skal mennesker kalles til omvendelse, til Jesustro, til etterfølgelse av det Han lærte. Kirken er de helliges samfunn bygget på Guds ord og sakramentene. Dette bekjenner vi i kirkens trosbekjennelse hver søndag.

Noen folkekirke som innfører nye liturgier, der en gir tilknytning til at ekteskapet er kjønnsnøytralt, er jo å bryte med Guds ord som den kristne kirke ALLTID har forkynt og lært.

Her er det splittelse allerede, selv om biskoper påstår at det ikke er kirkesplittende å ha f.eks. to motsatte syn på ekteskapet!

Å «pynte» på dette med såkalt forbønn for de likekjønnede i «ekteskap», løser jo intet. Det sementerer noe som allerede er galt.

Nå må kirken være tro mot sitt kall og sin Herre! Valget 14. september skal munne ut at menighetsråd, bispedømmeråd og senere kirkemøtet blir fylt av troende mennesker som med stor frimodighet og glede forsvarer ekteskapet som Guds skaperordning for èn mann og èn kvinne.

Men først må begrepet folkekirke bort!