I forrige århundre var kirken tydelig i sin motstand mot nazismen, og i nyere tid har Kirkemøtet vedtatt en uttalelse om klima— og miljøspørsmål og deltatt i den partipolitisk uavhengige kampanjen «Klimavalg 2013». Likevel fremstår Den norske kirke, slik vi opplever det, som for tilbakeholden i møte med krevende etiske utfordringer. Samfunnsutviklingen, særlig innenfor medisinsk teknologi, masseproduserer etiske problemstillinger hvor behovet for en engasjert og tilstedeværende kirke er større enn noen gang.

Inkluderende folkekirke

Årets kirkevalg handler om hvilken retning kirken skal gå. Vi vil ha en åpen og inkluderende folkekirke som engasjerer seg i samfunnsspørsmål. Vi vil jobbe for at kirken i det offentlige ordskiftet tar de svakes parti i etiske samfunnsspørsmål - fattige, barn, kronisk syke, flyktninger, og mennesker som blir diskriminert, for å nevne noen grupper.

For å være en motvekt i forhold til de mulighetene vi har til å diskriminere og undertrykke det som fremstår som annerledes eller uønsket av mange, er det viktig at kirken kommer sterkere på banen når det gjelder å utforme etiske standpunkter hvor toleranse, livsrett og menneskeverd er kjernebegreper.

Årets kirkevalg handler om hvilken retning kirken skal gå.

Etter vår oppfatning bør kirken være en pådriver for å reise etiske debatter når det gjelder konsekvensene av genteknologi og mulighetene til å kartlegge et fosters helsemessige situasjon. Fosterdiagnostikk og ultralydundersøkelser, gjør det mulig å undersøke om et foster har sykdom eller utviklingsavvik på et stadig tidligere tidspunkt og med stadig større nøyaktighet enn før. Vi har i dag tilgjengelig teknologi som gjør at en enkelt blodprøve av en gravid kvinne vil kunne gi betydelig med informasjon om barnet hun venter.

I dag velger mange bort fostre med utviklingsavvik. Tall fra Kunnskapssenteret publisert i 2012 viser at nesten 90 % av fostre der det er påvist Downs syndrom blir abortert. Over 65 % av foreldre som får påvist alvorlig hjertefeil hos barnet de venter, velger abort. Selv leppe-, kjeve- og ganespalte har resultert i at ufødte barn er valgt bort. Man kan si at vi er i ferd med å «utrydde» barn med utviklingsavvik.

Aksepten i samfunnet

De etiske problemstillingene dette reiser, handler ikke i første rekke om retten til fri abort eller om hvem som skal kunne få et tilbud om fosterdiagnostikk, men om hvordan samfunnet verdsetter mennesker. Det politiske flertallet synes i dag å akseptere at gravide velger bort barn som får påvist avvik. Dette på tross av at man vet at normalen er at en liten andel av fostrene har avvik og mange av disse er levedyktige. Aksepten i samfunnet for denne praksisen mener vi skaper et indirekte og kanskje også direkte press på gravide kvinner/par til å velge abort når det påvises avvik hos barnet de venter. Dette forsterkes etter vår oppfatning, ved at helsepersonell skal ha en objektiv informasjonsformidling. I dette ligger at helsepersonell ikke formidler gleden og verdien dette barnet vil være for familien og samfunnet.

Det politiske flertallet synes i dag å akseptere at gravide velger bort barn som får påvist avvik.

Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde. Det innebærer at alle mennesker er like verdifulle - enten de for eksempel har kromosomavvik eller er kronisk syke.

Vi bør spørre oss om hva det gjør med oss som mennesker når vi velger bort barn med utviklingsavvik. Skaperverket er i en perfekt balanse. Vi får stadig erfare at våre handlinger resulterer i en ødeleggelse av denne balansen. Forurensning og utrydning av plante- og dyrearter er eksempler som viser at våre handlinger skaper store negative ringvirkninger i økosystemet. Hva gjør det med vårt indre følelsesliv, vår evne til empati, forståelse, og toleranse når det fødes stadig færre barn med utviklingsavvik? Vil det som anses som «normalt» stadig snevres inn?

Vil vårt «kognitive økosystem» bli like skadet som skaperverket er av forurensning?

Har livets rett

Det må være et samfunnsansvar å jobbe for at alle mennesker har livets rett uavhengig av hvilke utfordringer de blir født med. Dette handler på politisk nivå om å tilrettelegge for ordninger som støtter familier med barn med utviklingsavvik. Videre må politikere tilrettelegge for integrering av barn med spesielle utfordringer ved kompetanseheving og ressurstilgjengelighet i blant annet skoler og barnehager. Viktigst av alt er det likevel å jobbe holdningsskapende og motiverende gjennom medier og helsevesenet. Den gravide kvinnen/paret som får påvist utviklingsavvik hos barnet de venter må få oppleve at deres barn er ønsket av samfunnet. Det er en viktig forutsetning for at færre skal velge bort barn med utviklingsavvik.

Det må være et samfunnsansvar å jobbe for at alle mennesker har livets rett uavhengig av hvilke utfordringer de blir født med.

Etter vår mening er det viktig at Bispedømmerådet i Agder og Telemark i tiden fremover engasjerer seg i medisinsk-etiske spørsmål og forbereder en uttalelse til neste kirkemøte om livsrett og menneskeverd for barn med utviklingsavvik.