Da Stoltenberg-regjeringen, uten utredning, erstattet Partnerskapsloven med den nye Ekteskapsloven, var hovedformålet at det skulle bli lettere for likekjønnede par å skaffe seg barn. Det skjer gjennom adopsjon, sæddonasjon og eggdonasjon ved surrogati. Det siste er ulovlig i Norge.

Støtter Benestad

Som fagpedagog støtter jeg Øyvind Benestad i fokuset på mor-far-barn-forholdet. Jeg mener at det er bare en oppvekst med mor og far som bør planlegges. (Her må jeg føye til at det har godt veldig godt i livet for barna til mine nære venninner som har vært enslige mødre.) Jeg har aldri hørt Benestad nevne Partnerskapsloven. Det gjorde derimot Den norske kirkes preses Helga Haugland Byfuglien på Nrk TV her i vinter eller vår. Hun sa at det var så mye enklere for kirken da vi hadde Partnerskapsloven. Kristelig Folkeparti ville også beholde den loven. En behøver ikke ha et fundamentalistisk bibelsyn for å mene at ekteskapet er for mann og kvinne og at det bør være ramme for barns oppvekst. Som en kommentar til Pål Repstad vil jeg forklare at jeg har kjent homofile blant kolleger, venner og i svært nær familie i 40 år uten å si ja til ekteskap mellom likekjønnede. Du uttaler deg i nevnte avis som om de som sier nei til ekteskap mellom to av samme kjønn er mindre opplyste og det ser ut som om du støtter dette ja eller nei til homofile-nivået i debatten.

Den biologiske faktoren

Vi lever i en kultur (narsistisk) der alle ønsker å være perfekte. Homofile vil være normale. Mange eliminerer helt naturen eller den biologiske faktoren som veiviser mht. barn. Men så dreier det seg jo også om menneskesyn. Kirka må få mene at Gud står bak skaperverket og at ordningen med to kjønn har en hensikt, selv om noen av oss kristne mener at Gud kan stå bak et big bang eller at vi kan ha blitt til gjennom en evolusjonsprosess. Men siden vi også kjenner til vitenskapelig, at mennesket som psykologisk vesen har vært det samme i over 2500 år, så må vi regne med at dette med to kjønn vil holde seg i uoverskuelig framtid.