Som tillitsvalgt for Tekna i NOV blir jeg invitert til møter med lokale og nasjonale politikere der de spør hvilke tiltak man kan gjøre på kort og lang sikt for å hjelpe i situasjonen vi og resten av oljebransjen er i nå. Om vi holder oss til nasjonale og lokale forhold, så svarer vi:

*På kort sikt: Gi midler til tiltak som stimulerer innovasjon som igjen stimulerer for nyetableringer. Tiltak som helst er arbeidet med over lengre tid, men der de siste forløsende midlene ikke er ristet helt løs. Noen eksempler er midler til Sørlandslab og GCE Node. Generelt ber vi dem lytte nøye til hva UiA ber om, og tildele midler deretter. Midler til UiA er til prosjekter som det er jobbet med over tid og er det nærmeste vi på kort sikt kan se bærer frukter i nyetableringer og arbeidsplasser.

Skape levedyktige regioner

*På lengre sikt: Skap levedyktige og beslutningsdyktige regioner og kommuner, og la disse få stor styrerett over seg selv!

Det siste punktet er også et sentralt tema i dette kommunestyre— og fylkestingsvalget: Sammenslåing av kommuner og etablering av regioner. Hvorfor råder vi i Tekna NOV politikerne til å gå for større enheter innen kommune og regioner? Hva har dette med oljekrise og nedbemanninger å gjøre? Hvorfor skal vi helle bensinen vår på bålet om storkommuner som vil ødelegge de små byene og bygdene?

For å kunne håndtere dårlige tider med oppsigelser, må vi ha et tilstrekkelig stort arbeidsmarked med valgmuligheter...

For å kunne håndtere dårlige tider med oppsigelser, må vi ha et tilstrekkelig stort arbeidsmarked med valgmuligheter der de oppsagte kan finne annet tilsvarende arbeid i distriktet sitt. Arbeidstilbudet må være differensiert slik man favner stillinger innen alle disipliner. Vi trenger store bedrifter av denne typen som er lokomotiver i regionen. Vi har noen slike i dag i vår region, men vi trenger flere, og holde på dem vi har.

Er Sørlandet riktig sted for slike bedrifter? Har vi lagt til rette for etablering av - og å holde på - slike bedrifter?

La oss ta et tenkt scenario der en bedriftseier i en stor bedrift ønsker å etablere seg et sted i landet. Han har 2500 arbeidsplasser med et bredt spekter av ulike stillinger innen mange arbeidsdisipliner, og tenker Sørlandet kanskje har ei passe stor tomt mellom holmer og skjær. Sørlandet med sommer, sol og skjærgård måtte jo være fint for alle de barnefamiliene som ville se på hans bedrift som en attraktiv arbeidsplass både med tanke på arbeidsinnhold, men også med tanke på bosituasjon.

Bo i nabokommune

Så funderer bedriftseieren; hvem skal jeg spørre, det er jo så mange ordførere der på Sørlandet. Jeg forsøker meg hos en av de største, da man tross alt skal bosette 2500 pluss familie. Men ordføreren i den kommunen sliter med plass. Eller, det er forsåvidt plass, bare ikke til bilene. Men alle trenger ikke kjøre bil, man kan jo sykle eller bruke kollektiv transport, sier bedriftseieren. Joda, sier ordføreren, men vi har ikke plass til at alle kan bo nær bedriften din i vår kommune, så mange må bo i nabokommunene. Og så er det slik at vi blir liksom ikke helt enige med de andre kommunene om hvilke veier vi skal bygge, og vi blir heller ikke helt enige om kollektivtransporten. Men tror du dine ansatte bryr seg om over en time i buss hver vei med et eller to bussbytter der man venter en god halvtime på slapsete holdeplasser vinterstid? De kan sikkert tilpasse starttidspunktene på podens fotballkamper slik at de rekker å kaste i seg litt mat etter hjemturen?

.. kan ikke dere ordførere sammen finne en løsning slik at dere kan ta i mot oss?

Nja....blir jo ikke mye tid til tean i tanga og måkeskrik på holmene av dette, mer regnblaut og kald og ungeskrik på bussen for mine ansatte da, sier bedriftseieren. Men hør her; kan ikke dere ordførere sammen finne en løsning slik at dere kan ta i mot oss?

Fortvil ikke, vi har noen råd som uttaler seg med anbefalinger som kommunene igjen stemmer over, sier ordføreren. Jeg kan jo ikke love noe, jeg eier jo ikke beslutningen selv, og mange skal mene noe. Noen har andre viktige ting å tenke på — som hvordan stoppe fraflyttingen i kommunen sin. De trenger en veistubb her og der, de må planlegge tiltak som å gi gratis tomter for barnefamilier og sponsing av lokalbutikken.

En storkommune kan planlegge, beslutte og gjennomføre nødvendige grep i infrastruktur som sikrer gjennomtenkte løsninger for arbeidsplasser...

Så starter bedriftseieren ringerunden til de andre ordførerne, noen ringer også på eget initiativ. Ingen kan gi bedriftseieren det han trenger. Han kaster blikket andre steder i Norge, og finner det han ønsker.

Levedyktige byer og bygder

Sentralt for enhver bosetting, i bysentra eller bygder, er at det finnes arbeid. Finnes det ikke arbeid innen rimelig avstand/tid, så må man flytte på seg. Og når man flytter tar man gjerne med seg en familie med barn og fraflytningen eskalerer fordi skolen er borte, butikken er borte og fotballaget kan ikke lenger stille lag. Paradoksalt nok så kan det bli slik at regioner og storkommuner kan bli hjelpen og ikke hinderet for levedyktige små byer og bygder. Det ene trenger ikke å gå på bekostning av det andre. En storkommune og region kan planlegge, beslutte og gjennomføre nødvendige grep i infrastruktur som sikrer gjennomtenkte løsninger for arbeidsplasser og ulike bosituasjoner — inkludert bosetning i småbyer og bygder.Målet for oss på Sørlandet må være valgmuligheter både i arbeid og bosted. Middelet er en Agder-region med storkommuner. Kanskje noe å tenke over når vi går til valg?