Jeg tror at jeg alltid ville få det godt der hvor jeg ikke er, og dette spørsmålet om å flytte diskuterer jeg ustanselig med min sjel».

Ordene er hentet fra prosadiktet Hvorsomhelst ut av denne verden av den franske poeten Charles Baudelaire (1821-1867). Etter fire ukers sommerferie kan jeg til en viss grad gjøre de til mine. Rastløsheten kommer krypende og jeg vil helst være alle andre steder enn der jeg er.

Et avbrekk fra hverdagen

Gro Kvanvig

De første feriedagene er alltid like deilige. Jeg tror alle har behov for å få et avbrekk fra hverdagen, hvor man tar ting på sparket og lever fra dag til dag. Men det tar ikke lang tid før jeg begynner å kjede meg. Jeg blir tiltaksløs og litt rastløs. Jeg er rett og slett ikke så flink til «å være tilstede i nuet», som det så fint heter.

Jeg tar meg i å planlegge neste måltid, mens jeg holder på å spise.

Isteden for være til stede i nuet tenker jeg heller på hva vi skal gjøre de neste dagene. Jeg tar meg i å planlegge neste måltid, mens jeg holder på å spise. Sjekker konstant neste ukes vær på Yr. Eller på feriens fineste dag, googler jeg belegget på ferieleiligheter på Airbnb, for neste sommer.

Dette suget i magen, som aldri får en til å være helt fornøyd med tilværelsen her og nå kjennetegner det moderne mennesket. Av en eller annen grunn blir denne følelsen mest framtredende i ferier hvor tempoet er satt i halvt gir og alt er lagt opp til at man bare skal «være». Jeg begynner å lure på om for mye ferie egentlig er sunt?

Shopper nye religioner

Ferie og fritid er en moderne konstruksjon. Det er først i de siste fire-fem generasjonene at vanlige folk har fått mulighet til å kjenne på følelsen av å ikke ha noe å gjøre. På fransk kalles følelsen «spleen» mens den til norsk blir oversatt til «leden». I følge Charles Baudelaire var leden en drepende tilstand som var roten til alt ondt:

«Er du så utmattet at livsleden er det eneste du nå finner behag i? Hvis det er slik, la oss flykte til de landene som kan sammenlignes med Døden».

Vi ønsker å finne mening i nuet, mens vårt indre strever med å komme videre.

Jeg tror det er leden som gjør at vi i hopetall melde oss på Mindfullness-kurs, meditasjon og shopper nye religioner. Vi lærer å puste med magen og frigjøre tankene. Vi ønsker å finne mening i nuet, mens vårt indre strever med å komme videre.

Bedøvende for intellektet

Leden ble av Baudelaire betraktet som bedøvende for intellektet. Etter en lang ferie kan det virke som mitt intellekt har vært i en lang narkose. Det er rart med det, men jeg får aldri så lite gjort de dagene som ligger blanke foran meg. Mens når to-do lista er lang som et uvær og tidsfristene blinker, se da får jeg oppgavene unna.

Når følelsen av livsleden begynner å tynge er jeg glad når hverdagen kan begynne og jeg har en jobb å komme tilbake til.

Når følelsen av livsleden begynner å tynge er jeg glad når hverdagen kan begynne og jeg har en jobb å komme tilbake til. Og så snart hverdagen er i gang er det bare å begynne å glede seg til neste ferie.

Sitatene er fra Hvorsomhelst ut av denne verden fra boken Prosadikt gjendiktet av Tore Stubberød.

Tidligere Signert-artikler av Gro Kvanvig: