Gro Kvanvig 2 SH.jpg

Faren, som var tydelig irritert, trampet bort til resepsjonen og ropte til damen bak skranken: — Hvilken jævla jøde er det som har sendt oss denne innkallingen? Det ble helt stille i venteværelse. Damen i resepsjonen ble rød i kinnene og alle så bort på gutten som så beskjemmet ned i gulvet.

Hendelsen har brent seg inn i minnet mitt. Både fordi situasjonene var så ubehagelig for den unge gutten, men mest fordi det var første gang jeg hadde hørt ordet «jøde» brukt som et skjellsord på denne måten.

samfunnsdebattanter både med og uten jødisk bakgrunn har kritisert guttene i Karpe Diem

Bruk av ordet «jøde» som skjellsord har vært debattert den siste uka etter at den norske rap-gruppen Karpe Diem brukte ordet i låten «Attitudeproblem» sammen med andre ord som virker nedsettende og diskriminerende.

Det har kommet en rekke reaksjoner på teksten. Og profilerte samfunnsdebattanter både med og uten jødisk bakgrunn har kritisert guttene i Karpe Diem og anklaget dem for å nøre opp om en økende antisemittisme.

Leser man Karpe Diems tekst nøye er det vanskelig å oppfatte den som antisemittisk. Snarere tvert imot vil enkelte si, fordi sangen egentlig kritiserer en tendens i samfunnet med å tenke folk inn i grupper og kategorier. Men det hjelper lite å si det når det er mennesker som føler seg såret av teksten. Det blir litt på samme måte som da kompisgjengen til mannen min med ironi og kjærlighet kalte den halvt afro-amerikanske kameraten for «neger´n» gjennom hele ungdomstiden. Det var først da de ble voksne han fortalte at kallenavnet hadde såret ham. Da hjelper det lite å si at det var jo bare meningen å være morsom.

Litteratur og kunst skal både provosere og skape debatt.

Den siste ukas debatt rundt Karpe Diem-teksten har vært viktig nettopp fordi den viser hvor mye kraft som ligger i språket. Det betyr ikke at forfattere og låtskrivere nødvendigvis skal legge bånd på seg selv av fare for å krenke folk. Litteratur og kunst skal både provosere og skape debatt. Men det er også lov å tenke seg om før man bruker skjellsord som virkemiddel.

Alle ord har ikke samme verdi. «Neger», «homo» og «jøde» refererer til grupper som har vært utsatt for forfølgelse og diskriminering gjennom historien. Ved å bruke disse som skjellsord går vi inn i en lang tradisjon med undertrykkelse. Bruk av ordet «jøde» som skjellsord setter automatisk i gang mekanismer med mørke historiske røtter. Forut for forfølgelsen av jødene under andre verdenskrig lå en lang anti-jødisk europeisk historie som nazistenes hat-kampanje bygde videre på. Derfor kunne de enkelt knyttet ordet «Jøde» opp mot alt som var galt i samfunnet.

Hun satt på bussen og hørte noen brøle «jævla jøde» inn i telefonen.

Det er med andre ord ikke rart at mennesker med jødisk bakgrunn skvetter litt ekstra når ordet «jøde» ropes ut. Det skjedde med skribent og filmskaper Monica Csango som har jødisk bakgrunn. Hun satt på bussen og hørte noen brøle «jævla jøde» inn i telefonen. Hun reagerte umiddelbart med redsel og vurderte å gå av bussen. Mens hun i ettertid stiller spørsmål ved hvorfor ingen kommenterte guttens utskjelling på bussen?

Det er viktig at Monica Csango og andre står fram med sine historier, og forteller hva bruk av visse skjellsord gjør med deres selvfølelse. Men det er ikke nok at bare de som føler seg rammet sier fra. Forandringen skjer først når vi andre sier at det ikke er akseptabelt.

Og tilbake til venteværelset. Pappaen gjentok sitt ærend i samme ordelag og volum. Men denne gangen reiste resepsjonsdamen seg bestemt og ba ham bruke et annet språk av hensyn til sønnen og de andre i venterommet. Av og til er det bare nok!