I dag kommer man ikke særlig langt uten mobiltelefon og lader. Og det kan fort bli en del ladere. Reiser man med familien blir det lett to ladere per familiemedlem, til både telefon og nettbrett. Og har man skikkelig uflaks har familiene ulike preferanser når det kommer til så vel mobiltelefoner som nettbrett. Det blir raskt mange, veldig mange, ladere av sånt.

Nesa nedi mobilen

Det var derfor en hel bærepose med ulike ladere, adaptere og andre duppeditter som var pakket ned da vår familie skulle på utenlandsreise i vinterferien. Allikevel hadde vi glemt Samsung-laderen hjemme, mens en iphone hadde gått tom for strøm og da den endelig var ladet var PUK-koden glemt. Og dette var før flyet hadde lettet fra Gardermoen. Vel framme var telefonene satt til lading og koplet til WiFi før vi sjekket den flotte utsikten fra der vi bodde.

Gro Kvanvig

En ferie med nesa nedi mobilen kan nok ha et lett komisk drag over seg. Men for oss er mobilen blitt en kjær turkamerat. Det er der vi har billetter og reservasjoner. Google Maps gjør at vi slipper å gå oss vill og TripAdvisor styrer oss unna de verste turistfelle-restaurantene. Og når ungen via Messenger ber om penger er det jo bare å vipse over det som trengs. Og vips er feriebildene delt med 1000 venner på Facebook og Instagram.

Har gjort livet enklere

Det er ikke bare vi i den vestlige verden som har blitt knyttet til mobiltelefonen. Hjelpemannskap som tar imot syriske båtflyktninger melder om at det første flyktningene spør om når de kommer i land, er å få ladet opp mobiltelefonen. Brukte mobiltelefoner blir også etterlyst av «Refugees Welcome to Agder», som samler inn klær og utstyr til flyktninger som kommer til landsdelen.

Les også: Nyttår i «Svingen»!

Les også: Syskenbarnet fra Kenya

Les også: — Tyskerne ville ikke ha kommet langt uten norske angivere

Noen har bemerket at det neppe kan være synd på flyktninger med dyre smarttelefoner. Men sannheten er at mobiltelefonene har gjort livet enklere for mange av disse flyktningene. For mennesker på flukt bidrar mobiltelefonen til å skape trygghet og sikkerhet. Mobiltelefonen gir dem mulighet til å gi familie og venner beskjed om at de overlevde overfarten. Og for familier som er spredd over hele Europa, så har de mulighet til å holde kontakt med hverandre. Mobiltelefonene er også flyktningenes primære nyhetskilde. Det er gjennom telefonen de får siste nytt om hvilke grenser som er åpne og de ulike lands vekslende asylpolitikk. Det er også flere som framhever at siden mobiltelefonen gjør det enklere for folk å finne fram på egenhånd har flyktningene blitt mindre avhengig av kyniske menneskesmuglere.

Maslows behovspyramide

Mobilen har blitt en livsnødvendighet, og fullt batteri og tilgang til WiFi har fått en sentral plassering i Maslows behovspyramide. Ikke som et behov for å oppnå selvrealisering. Nei da, mobiltelefonen har krøpet nedover i pyramiden og kan nå kategoriseres som et basalt behov i det moderne menneskets hverdag.

For uansett om man vil eller ei, har mobiltelefonen fått en plass i livene våre.

For uansett om man vil eller ei, har mobiltelefonen fått en plass i livene våre. Du kjenner sikkert noen særinger som sier at de ikke trenger smarttelefon, men det er stadig færre av dem. For når du først har tatt skrittet over i den digitale verdenen, er det umulig å trå tilbake. Så den største utfordringen framover er å bestemme hvor stor plass mobiltelefonen skal få i livet, og hvor den ikke skal få lov å være med. Vi som lever med et minne om en annen, analog, hverdag må forholde oss til at en verden uten mobiltelefon er forhistorisk. I 2020 vil 50 milliarder duppeditter være koplet til nettet. Og hvis du da har glemt laderen, så er du ikke helt med.