Den 18 siders saksutredningen er informativ, men har en skjebnesvanger mangel: Barneperspektivet og familieperspektivet er totalt fraværende.

Oppsiktsvekkende nok finnes ikke ord som «familie», «mor og far» og «foreldre» i saksutredningen. Ordet «barn» brukes én gang: i referatet fra en komitémerknad på et tidligere Kirkemøte. Saksdokumentet er altså kjemisk fritt for kristen tenkning og teologi om ekteskap og barn, ekteskap og familie, ekteskap og foreldreskap, osv. Alt dreier seg om en liturgi for voksne par, isolert fra resten av virkeligheten.

Barne— og familieperspektivet under teppet

Denne dramatiske situasjonen har sin bakgrunn i skylappene som både Samlivsutredningen 2013, Bispemøtet og Åpen folkekirke har hatt på seg de siste årene. Alle har skjøvet barne- og familieperspektivet under teppet.

Les også :

Alle kirkens organer har hittil vært blinde, døve og tause i relasjon til avgjørende spørsmål som dette: Ønsker kirken å legitimere hele den kjønnsnøytrale ideologien, eller er det bare visse deler den går god for? I tilfelle hvilke? Innebærer kirkelig vigsel av likekjønnede par at de også har rett til barn? Er planlagt farløshet og morløshet i tråd med Jesu liv og lære, og i pakt med Guds skapervilje? Osv.

Les også:

Slike spørsmål har ingen kirkelige organer reflektert over og uttalt seg om. Forsømmelsen er himmelropende. Men allikevel kommer trolig Kirkemøtet med biskoppelig velsignelse til å kjønnsnøytralisere det kristne ekteskapet og familien. Er det rart at stadig flere mister tilliten til lederskapet i Den norske kirke?

Uten konsekvensanalyser

Mot sterke protester fra kirkelig hold vedtok Stortinget i 2008 den kjønnsnøytrale ekteskapsloven uten offentlig utredning, uten stortingsmelding og uten konsekvensanalyser. Nå er kirken i ferd med å gå i nøyaktig samme grøfta: Uforsvarlig og ensporet saksbehandling der livsviktige perspektiver blir fortrengt. Vil kirken kunne se kommende generasjoner i øynene og forsvare dette?

Les også :

Kan Den norske kirke med sin integritet i behold vedta en gjennomgripende reform av hele sin teologi om ekteskapet, uten i det hele tatt å ha drøftet ekteskapets relasjon til barn og familie? For meg er dette i tilfelle dypt uansvarlig og tragisk. Hvis det allikevel skjer, er jeg redd for at ettertidens dom over årets Kirkemøte, over biskopene og over kirkens overfladiskhet vil bli knusende.

Les også:

Det finnes bare én ansvarlig og kirkelig holdbar vei ut av dette uføret: Kirkemøtets behandling av likekjønnet ekteskap må utsettes inntil de vanskelige spørsmålene om barn og familie også er grundig belyst. Noe annet vil være et svik mot Gud og mot familieinstitusjonen. Og ikke minst vil det være et svik mot kirkens selvforståelse som de svakes forsvarer, i dette tilfelle barnet.