Jeg gruer meg til å skulle diskutere meg selv. Og Jesus. Og Gud. For det er det jeg skal. Selv om jeg er valgt av veldig mange mennesker til å gjøre en jobb for dem, er det også en personlig greie for meg. En greie hvor det innerste av det jeg tror på skal komme ut. Ut til ukjente mennesker bak lukkede dører. I komité A. Langt unna mamma. Utenfor kirkerommet. Borte fra tryggheten.

Les også:

Jeg lovet en gang hun som oppfostret meg i det politiske miljøet å ikke legge min legning til hogst i media. For at du er du, og at du liker gutter, det har ingenting med saken å si, Kai Steffen. Jeg er enig, jeg skal ikke bruke legningen min, og nå sier jeg unnskyld. For det er det stikk motsatte jeg gjør.

Forståelsen av ekteskapet

Årets kirkemøte skal nemlig diskutere en veldebattert sak. Helt tilbake til Homofilispørsmålet i 1973 har norske biskoper diskutert forståelsen av ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv.

Les også :

Bare at man stiller et spørsmålstegn til homofili er for meg veldig rart. For den evige kampen jeg har kjempet mot meg selv for å akseptere den jeg er, for å bli forelsket i klassens peneste, Kamilla, og for å ikke se på guttene i første videregående — har vært beintøff.

Jeg gruer meg ikke til å diskutere, for det gjør jeg som politiker. Men jeg gruer meg til å sette ord på den mest sårbare og nakne delen av meg.

Jeg gruer meg ikke til å diskutere, for det gjør jeg som politiker. Men jeg gruer meg til å sette ord på den mest sårbare og nakne delen av meg. Mennesket jeg er. Mine drifter, lyster og sterkest - behovet for å ville kjenne på det å bli elsket av noen. Å bli elsket på en lovlig måte.

Det virker absurd. Jeg vet. Men jeg respekterer at vi har ulike tolkninger.

Spørsmål om verdigrunnlag

Likevel kan jeg ikke fatte de teologiske argumentene som de konservative bruker. For hos meg er det ikke et spørsmål om teologi. Begge sidene kan finne holdepunkter i tekstene for sin sak. Bibelen gir rom for det. Dette er et spørsmål om hvilke verdigrunnlag kirka skal ha. Det handler om menneskeverd.

For hos meg er det ikke et spørsmål om teologi. Begge sidene kan finne holdepunkter i tekstene for sin sak. Bibelen gir rom for det.

Jeg er møkklei av å måtte forsvare likekjønnet ekteskap. Nestekjærligheten Bibelen lærer oss, sier tydelig at vi skal elske våre neste som oss selv. Uansett hvor mye du snur på steinen og argumenterer for at jeg har feil, kan du aldri ta fra meg kjærligheten jeg har til Gud, eller mannfolk. Og sånn er det bare.

Jeg vil ha en kirke som gir rom for det mangfoldige mennesket. En åpen kirke. En kirke som respekterer ulikhet. Også de som er uenige med meg. Derfor vil jeg heller ikke forlange en felles vigselsliturgi. Men jeg vil jobbe for å gjenspeile mangfoldet i tolkningen av vår tro.

Guds barn

Jeg har lært at vi er alle Guds barn. Likevel har jeg ikke alltid følt meg som et. Av og til har jeg følt meg som ekkoene i ganga på ungdomskolen. En jævla homse.

Jeg har lært at vi er alle Guds barn. Likevel har jeg ikke alltid følt meg som et.

Selv har jeg lyst til å være Kai Steffen. Han som smiler. Er engasjert. Og som tror. Men akkurat nå må jeg også være han som er homofil. Jeg må være han som tar til ordet for at det å elske ikke skal stenge noen ute fra å tro. Jeg skal ikke bruke homokortet, jeg lover. Men jeg skal ta til ordet for de verdiene jeg mener kirka bør legge til grunn. Jeg gruer meg, men det stopper meg ikke.

Aktuelle lenker: