Forsvaret får som regel bare rettet søkelyset mot seg når lokaliseringsdebattene oppstår i etterkant av budsjettnedskjæringer og omstillinger. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen la i oktober fram rapporten «Et forsvar i endring». Den inneholdt blant annet et forslag om å legge ned Forsvarets skolesenter Kjevik. I kjølvannet av rapporten så nok en lokaliseringsdebatt dagens lys.

I realiteten har landsdelen vært uten forsvar i snart 20 år

Det finnes mange vektige argumenter for å beholde og heller styrke forsvarets virksomhet på Kjevik, men ett av argumentene er lite relevant — at Sørlandet står i fare for å bli forsvarsløs. I realiteten har landsdelen vært uten forsvar i snart 20 år.

Utover 1990-tallet og inn på 2000-tallet vedtok Stortinget å nedlegge alle hæravdelinger på Sørlandet. Luftforsvaret, marinen og kystartilleriet forsvant også etter kort tid. Heimevernet har i dag ansvaret for territorialforsvaret på Sørlandet, men personellet og avdelingene er ikke dimensjonert, trenet eller har utstyr for høyintensiv strid over tid.

MIKE lørdag 21 11 2015.jpg

I det store bildet er lokaliseringsdebattene oftest uten betydning, med unntak for alle dem som blir direkte berørt av en nedleggelse. Det finnes betydelig mer dystre konsekvenser av forsvarets omstillinger etter den kalde krigen. I 2008 uttalte generalmajor Robert Mood, daværende generalinspektør for Hæren, at vi har «tidenes miniatyrforsvar». I realiteten manøvrerer politikere og embetsverket sakte, men sikkert mot en styrt avvikling av forsvaret. Den mest alvorlige konsekvensen er at hæren, vår viktigste og største forsvarsgren, de siste årene ikke har vært i stand til å virke som et effektivt og avskrekkende førstelinjeforsvar.

For dagens samlede Hær vil motstand være et symbolsk kollektivt selvmord ved et tradisjonelt angrep

I [boken](https://forsvaret.no/ifs/oppsummering-boklanseringen-av-balansegang) «Balansegang: Forsvarets omstilling etter den kalde krigen» som er utgitt av Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, omtales et foredrag av generalmajor Mood som en av de mest kontroversielle saker i Forsvaret etter opphøret av den kalde krigen. Hvilket omstridt [budskap](http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2008/2008-01-28_Mood.pdf) var det generalmajor Mood formidlet til sine tilhørere i Oslo Militære Samfund i januar 2008?

Budskapet var en nøktern formidling av hærens kapasitet som deler av forsvarsledelsen og embetsverket ikke ønsket offentlig kjent.

Mood hevdet at omstillingene som startet i begynnelsen av 1990-årene hadde ført til at «For dagens samlede Hær vil motstand være et symbolsk kollektivt selvmord ved et tradisjonelt angrep fra en seriøs aktør, men selv det kan selvsagt ha uvurderlig politisk betydning i åpningsfasen av en konflikt.»Dagens hær består i praksis av Brigade Nord (i underkant av 5.000 soldater) med tre manøverbataljoner, samt ledelse og støtteavdelinger. Manøverbataljoner er de avdelinger som fører striden, for eksempel infanteri og stridsvogner.

Samler vi hele Hæren er vi i stand til å kontrollere området mellom Sinsen og Røa.

Hæren anno 2015 utgjør bare en brøkdel av mannskapsstyrken et fattig Norge kunne stille på beina i 1930-årene. I 1940 utgjorde landforsvaret på strekningen Kragerø - Flekkefjord en brigade med fem manøverbataljoner, avdelingene ble riktignok ikke mobilisert i tide, men det er en annen historie. 50 år senere hadde Forsvarssjefen 13 brigader til disposisjon. Bare i Agder-fylkene kunne hæren mønstre flere soldater enn dagens Brigade Nord. På mange måter er sirkelen sluttet og Norge er igjen tilbake til mellomtidskrigens tankegang om «Den lille, men gode hær». Kompetansen og kvaliteten er åpenbart mye høyere i dagens forsvar, men kvantiteten og dybden er helt fraværende.

«Samler vi hele Hæren er vi i stand til å kontrollere området mellom Sinsen og Røa. Alternativt kan vi forsvare ett ilandføringsanlegg for olje og gass på en effektiv måte — forutsatt at vi hadde luftvern, hvilket vi ikke har.» fastslo Mood i foredraget. Strekningen tilsvarer omtrent avstanden mellom bydelene Hellemyr og Hånes i Kristiansand. Formålet til hæren er også blitt nedjustert. Å forsvare hele Norge er helt utelukket. Nå er oppgaven til Brigade Nord å forsvare deler av vårt territorium - i praksis en flyplass, en havn eller halvparten av bydelene i Kristiansand.

Moods beskrivelseav hærens kapasitet underbygges av en svensk rapport fra «Kungliga Krigsvetenskapsakademien». Rapporten «Kan vi försvara oss?» anslår at den svenske hæren med sine sju manøverbataljoner, er i stand til å forsvare to strategiske punkter, for eksempel Arlanda flyplass utenfor Stockholm og Göteborg havn.

Et forhold som virker å være særlig sensitivt, er hvor lenge Brigade Nord kan takle høyintensiv strid. Ser vi over grensen til Sverige, la den forrige svenske forsvarssjefen ikke skjul på hvor lenge deres hær kan føre strid. Överbefälhavare Sverker Göransson uttalte til Svenska Dagbladet i 2012; «Vi kan forsvare oss mot et angrep mot et begrenset mål. Vi snakker omtrent en uke på egen hånd.»

De største svakhetene til Brigade Nord, i tillegg til størrelsen, er at den mangler kritiske våpensystemer som luftvern og langtrekkende artilleri. En motstander kan først etablere luftherredømme, og deretter benytte fly, kamphelikoptre og langtrekkende artilleri for å nedkjempe Brigade Nord, uten risiko for større tap. En godt forberedt og motivert motstander vil sannsynligvis nøytralisere brigaden i løpet av noen få døgn.

...mer avhengig av at andre er villig til å ofre sine sønner og døtre for oss og våre interesser enn noen gang siden 1945.

I [rapporten](https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/EtForsvariEndring-Nett.pdf) fra Bruun-Hansen skisserer han to alternativer for veien videre. I første alternativ som Forsvarssjefen anbefaler, ber han om 180 milliarder ekstra over en 20-års periode. Da vil hæren beholde dagens størrelse og den kan anskaffe kritiske våpensystemer som mangler i dag. Likevel innebærer forslaget at Norge fremdeles ligger under Natos målsetting på et forsvarsbudsjett tilsvarende to prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Det siste alternativet er å opprettholde dagens budsjettnivå som i praksis vil føre til en styrt avvikling av hæren innen 2028. I foredraget påpekte Mood at Norge er «...mer avhengig av at andre er villig til å ofre sine sønner og døtre for oss og våre interesser enn noen gang siden 1945.».

Den naturlige konsekvens av dagens budsjettpolitikk er at det reelle ansvaret for forsvaret av norsk territorium om 10 til 15 år vil være overlatt til Nato, i praksis USA. Debatten om ett av verdens rikeste land skal ha råd til et betryggende forsvar eller ikke, er mye viktigere enn en disputt om lokalisering.

Les mer:

(Korreksjon: I første versjon var teksten "Luftforsvaret og kystartilleriet..". Det skal være Luftforsvaret, marinen og kystartilleriet..".)