— Grunnen til at demokrati er sikrere og mer stabilt enn fåmannsvelde, er middelklassen«

Aristoteles (384-322 f.Kr.)

Donald Trump har neppe lest mye av den greske filosofen. Men sitatet fra Aristoteles er like viktig i dag. Og i en tid der Trump fosser fram med brautende utsagn og et budskap basert på frykt og enkle løsninger, er det også skremmende aktuelt. For hans budskap er ikke til middelklassen. Hans budskap er først og fremst til alle de som faller utenfor. Og de blir stadig flere.

De styrtrike og de fattige

Året 2015 var en milepæl i USA. For første gang på mange tiår bikket middelklassen under 50 prosent av den totale befolkningen. For å være en del av denne klassen, må man tjene mellom 24.000 og 73.000 USD om man lever alene. 120,8 millioner amerikanere blir nå definert til å leve i husholdninger med middelklasseinntekt. Mens 121,3 millioner enten ligger over eller under. Til sammenlikning utgjorde middelklassen drøyt 60 prosent av alle amerikanere i 1971. > Trump hentet desidert flest stemmer blant hvite med lav utdannelse.

Sagt med andre ord: De styrtrike og de fattige utgjør nå flertallet i USA.

Og de som fremdeles tilhører middelklassen, sliter stadig tyngre. Siden århundreskiftet har gjennomsnittsinntekten for middelklassen gått ned med 4 prosent. Og enda verre: På grunn av finanskrisen har gjennomsnittsformuen falt med hele 28 prosent. Alt ifølge en nylig publisert undersøkelse av Pew Research Center.

Les også: «Hillarys kjønn er ikke grunnen til hennes problemer»

Utviklingen er dramatisk. Det samme er de økende forskjellene. Du skulle tro det var et vanstyrt land i Afrika eller Latin-Amerika. Men det er i USA: Den rikeste promillen eier like mye som de nederste 90 prosentene til sammen. Forskjellen mellom fattig og styrtrik er større i USA enn i noe annet, større industrialisert land i verden.

Samme målgruppe

Og likevel er det middelklassen som fremdeles er fokus for den politiske debatten. President Obama har kalt sin økonomiske politikk for Middle Class Economics. De fleste presidentkandidatene sikter på samme målgruppe. Men blant de som faller utenfor, er det Donald Trump som stikker av med stemmene.

Dette er Donald Trump

Vi så det igjen i forrige helgs republikanske primærvalg i Sør-Carolina. Trump hentet desidert flest stemmer blant hvite med lav utdannelse. Over 40 prosent av de som ikke har fullført videregående, stemte på ham. Og han fikk halvparten av stemmene til de som følte seg «sviktet» av politikerne. Dette er de som har slitt aller mest med globaliseringen, den økte konkurransen for amerikanske bedrifter, nedleggelse av industriarbeidsplasser - og de som er mest skeptiske til innvandrere. I så måte er flere av bakgrunnstallene for hans tilhengere mer enn skremmende.

Dette er oppsiktsvekkende holdninger, som Trump spiller på. Og vinner gjenklang i blant betydelige velgergrupper som faller utenfor den økonomiske veksten.

La gå, Sør-Carolina er en av de mest konservative, eller reaksjonære, delstatene i USA. Men målingene viste at 38 prosent av de som stemte Trump, beklager av Nordstatene vant borgerkrigen i USA. Bare 24 prosent sa seg glad for at de som kjempet mot slaveriet, seiret. 80 prosent av velgerne hans støtter utspillet om å nekte muslimer adgang til USA. Og 31 prosent sier de ville støttet et liknende forbud mot homofile.

Dette er oppsiktsvekkende holdninger, som Trump spiller på. Og vinner gjenklang i blant betydelige velgergrupper som faller utenfor den økonomiske veksten.

Avgjørende for et godt styresett

Dette bør også reise langt viktigere spørsmål enn de som handler om kandidaten Trump. Hva gjør en synkende middelklasse med demokratiet? Folkestyret i vår vestlige verden er i stor grad bygget på denne klassen. Den gir styresettet stabilitet gjennom tillit og deltakelse, både i valg og i det sivile samfunnet ellers. Begge deler er helt avgjørende for et godt styresett. Tilliten, viser mange undersøkelser, er størst i samfunn med små forskjeller. Da har man mer tro på hverandre og på at det er mulig å påvirke styresettet, slik at ens etterkommere skal få det bedre. I samfunn med små forskjeller er også tilliten til fremmede større. Trumps hat mot «de andre», det være seg muslimer eller meksikanere, faller i god jord i et samfunn der forskjellene øker. Og der de som faller utenfor, jakter på syndebukker.

Trumps hat mot «de andre», det være seg muslimer eller meksikanere, faller i god jord i et samfunn der forskjellene øker.

Det skremmende er hva som skjer når mange faller ut av middelklassen og mister både håpet for sin egen fremtid og troen på at demokratiet kan føre til en bedre fremtid for ens barn og barnebarn. Når forskjellene blir så store at den amerikanske drømmen ikke lenger er realistisk. Når den sosiale mobiliteten i stedet går nedover .

Få og enkle løsninger

Velger de som opplever dette å forholde seg passive? Nøyer de seg med å støtte en rabulistisk presidentkandidat med få og enkle løsninger? Eller vil de etter hvert ty til andre virkemidler? Det blir ikke lenger sett på som ytterliggående i akademiske sirkler i USA å stille spørsmål ved stabiliteten til det amerikanske samfunnet, når forskjellene er så enorme, og forsetter å øke.

For første gang i nyere tid snakker en seriøs kandidat om å øke skattene for å jevne ut ulikhetene.

En trøst oppi dette er at en av de andre presidentkandidatene har gjort hele sin kampanje til et spørsmål om de skrikende forskjellene. For første gang i nyere tid snakker en seriøs kandidat om å øke skattene for å jevne ut ulikhetene. Men demokraten Bernie Sanders henter stor sett støtte fra godt utdannede unge mennesker. Ikke fra de som selv faller gjennom. De hører dessverre mer på Donald Trump og hans enkle løsninger.

Likevel er det ikke Trump som er hovedproblemet. Han er bare symptomet på en samfunnsutvikling som er enda mer skremmende.