«Selv om vi ikke klarte å knuse det høyeste og hardeste glasstaket denne gangen, er det nå slått 18 millioner hull i det», sa Hillary Clinton på landsmøtet til Det demokratiske partiet i 2008. Hun hadde tapt den lange, harde og bitre nominasjonskampen mot Barack Obama. Men takket de 18 millionene som hadde stemt på henne. Og la til:

«Og nå skinner lyset gjennom som aldri før. Det fyller oss alle med håpet og vissheten om at veien vil bli litt lettere neste gang».

Problemene har tårnet seg opp

Neste gang begynner mandag. Da er det nominasjonsmøte i den første delstaten. Men selv om alle trodde hun ville få en langt lettere vei denne gangen, har problemene tårnet seg opp. Og et par små dager før det braker løs i Iowa, er det ingen som tør si noe sikkert om utfallet. Til tross for at Hillarys eneste konkurrent blant demokratene er en 74 år gammel senator få hadde hørt om for få måneder siden. Som attpåtil representerer det som i amerikansk politikk er ytre venstre. Og som i Senatet ikke en gang har representert demokratene, men vært uavhengig.

Les også: Bernie Sanders får helseskryt fra legen

Det er et enormt svakhetstegn for Hillary at Bernie Sanders har en reell mulighet til å slå henne, både i Iowa og i neste primærvalg, i New Hampshire.

Ingen forbinder Hillary med fornyelse.

Trøsten for alle som er opptatt av likestilling og kvinners rettigheter i USA — og verden for øvrig - er at Hillarys kjønn ikke er grunnen til hennes problemer. Hun har i så stor grad fremstått som en del av den etablerte og mannsdominerte eliten i amerikansk politikk, at det motsatte snarere er tilfellet. Selv om hun kan bli den første kvinnelige president i verdens mektigste land, bringer hun ikke noe nytt med seg.

Nok en Clinton?

Motsetningen til Barack Obama for åtte år siden er voldsom. Han representerte også en gruppe som aldri før hadde nådd til topps, afroamerikanerne. Men han klarte å bruke denne bakgrunnen til å fremstå som en forkjemper for fornyelse på mange områder. En ny mann, nye krefter og nye ideer skulle gi USA en ny kurs.

Ingen forbinder Hillary med fornyelse. Derfor vekker hun heller ikke så stort engasjement på sine valgmøter. Og derfor spør utålmodige demokrater seg hvorfor de skal stemme på henne.

Bill og Hillary har i løpet av sine tiår på toppen av amerikansk politikk bygget opp et enormt nettverk, på godt og vondt.

De spør seg også om de orker nok en Clinton i Det hvite hus, 24 år etter at Bill og Hillary første gang flyttet inn. I alle år som har gått siden, har en eller begge Clinton-ene vært på den politiske scenen. Hele tiden opptatt av å fremme Hillarys politiske karriere, fram mot det endelige målet; Det hvite hus. Men metodene for å nå dette målet assosieres av mange velgere med en kynisme som de forbinder med gretne, gamle, maktsyke gubber.

Les også: Obama roser Clinton:

Et av de fremste symbolene på slike metoder er det som på folkemunne kalles for hat-listene. Bill og Hillary har i løpet av sine tiår på toppen av amerikansk politikk bygget opp et enormt nettverk, på godt og vondt. I flere bøker og artikler er det beskrevet hvor nitidig de to og deres nærmeste støttespillere har utarbeidet detaljerte oversikter over hvilke partifeller som er for dem og hvem som er imot. Senatorer, kongressmedlemmer, ordførere og partifunksjonærer som har støttet de to i nominasjonsvalg og liknende, behandles som venner. Nærmest som medlemmer av familien i enkelte tilfeller. De andre motarbeides aktivt, ofte gjennom raffinerte former for politisk hevn.

Utsatt for smiger og press

Det har mange demokrater fått erfare. Ikke minst da det sto på som verst i kampen mellom Hillary og Barack Obama i 2008. Kongressmannen Jason Altmire var en av dem. Han representerte et valgdistrikt i Pennsylvania og var ingen «hot shot». Men en av de mange som Hillary med støtte fra Bill jobbet systematisk med. I boka «State Secrets and the Rebirth of Hillary Clinton» skriver forfatterne Jonathan Allen og Amie Parnes om den fortvilte kongressmannen som hadde bestemt seg for å støtte Obama. Men som ikke turte fortelle det til Hillary og Bill. Dermed ble han utsatt for stadig sterkere smiger og press. Blant annet fikk han kjøre i samme bil som Bill til et valgkampmøte og tatt opp på scenen, hvor Bill roste ham og brukte et av sine favorittgrep for å signalisere nært vennskap: holde rundt ham og late som om han hvisker noe fortrolig inn i øret. Nye samtaler fulgte, og da de trodde Altmire var i boks, ble han invitert til Hillarys hovedkontor. Men da hun syv minutter ut i samtalen forsto at han ikke ville støtte henne, avbrøt hun ham midt i en setning og sendte ham på dør. Rasende skjelte hun etterpå ut sine medarbeidere. «Such a fucking waste of time!», raste hun ifølge en av de som fikk gjennomgå.

Og på grunn av de posisjonene de har i Det demokratiske partiet og samfunnet for øvrig, har de to maktmidler til å straffe og belønne som ingen andre.

Fire år senere var det tid for hevn. Da kjempet Altmire for gjenvalg i sitt distrikt. I nominasjonen var han storfavoritt - helt til hans ukjente motkandidat plutselig fikk varm og aktiv støtte av Bill Clinton. Og vant.

Les også: Clinton og Sanders spisser argumentene før Iowa

Det er ikke noe nytt at ledende amerikanske politikere bygger allianser og nettverk. Men ingen i moderne amerikansk politisk historie har vært i nærheten av det omfanget som Clinton har bygget opp. Og på grunn av de posisjonene de har i Det demokratiske partiet og samfunnet for øvrig, kan de to straffe og belønne som ingen andre. De har makt til å ødelegge partifellers politiske karrierer.

Unikt nettverk

«Mange vil nok tenke seg svært grundig om før de støtter en motstander av henne i 2016. Det er ikke kostnadsfritt», sa en av hennes støttespillere, kongressmann Gerry Connolly i et intervju allerede i 2010. Da var Hillary utenriksminister og avskåret fra å delta i slike aktiviteter. Men Bill holdt på, og drev sitt renkespill på vegne av henne fram mot det primærvalget som nå starter.

Disse røffe metodene har bidratt til å skaffe henne et unikt nettverk av støttespillere. Det er også hennes sterkeste kort når den lange valgkampen skal føres i delstat etter delstat.

Disse røffe metodene har bidratt til å skaffe henne et unikt nettverk av støttespillere. Det er også hennes sterkeste kort når den lange valgkampen skal føres i delstat etter delstat. Men måten hun har oppnådd dette på, er for mange velgere en gammeldags måte å drive politikk på, som de håper å bli kvitt.

Les også: Politisk jordskjelv i USA?

Hillary kalles ofte for Billary. Mannen hennes er fremdeles populær i mange kretser. Men skal hun endelig knuse glasstaket, må hun vise at hun står på egne ben. Og at en kvinne i Det hvite hus vil bety en forandring.