Harald N. Røstvik

I motsetning til Stavanger, som har gjort seg oljeavhengig med nesten halvparten av byens arbeidsplasser indirekte oljetilknyttet, har Kristiansand et differensiert næringsliv. Stavanger kommunes gjeld nærmer seg nå sju (7) milliarder kroner. Handlefriheten er borte.

Solrevolusjon

Kristiansands Elkem har lenge spilt en rolle innen solenergi/metallurgiog med kinesiske Bluestar nå på eiersiden i REC Solar vil byen posisjonere seg godt for fremtiden.

En solrevolusjon har funnet sted, takket være Tyskland og Kina. Kina er verdens største produsent av solstrømanlegg (PV) og har arbeidet målrettet for å komme dit. Kina gjør mer for fremtidens energi enn Norge med sin enorme oljeeksport. Mens hver nordmann forårsaker 10 tonn CO2 i året, eksporterer Norge i tillegg fossil energi tilsvarende 149 tonn CO2 per innbygger i året.

Men det var i Tyskland vår tids solenergivekst startet. Den var ikke bare drevet av miljøhensyn men behovet for fremtidsrettede arbeidsplasser etter murens fall. I mitt arbeide som arkitekt med spesialkompetanse bærekraft og som professor har jeg i mange tiår vært involvert i store byggeprosjekter i flere verdensdeler. Som regel vant tyske firma, og ingen norske, solenergianbudene, enten det var i Afrika (Mali), Asia (Sri Lanka) eller Europa (Kypros). De leverte godt arbeide.

Rio-konferansen

Før Rio-konferansen (1990) samarbeidet jeg med den tyske parlamentarikeren Hermann Scheer, grunnlegger av Eurosolar og World Council Renewable Energy.Han var feed-in-tariffens far. Denne ideen med å mate solstrøm inn på nettet, selge solstrøm når man har overskudd og kjøpe tilbake når man har behov, ble initiert som en Parlamentslov. Loven påbød energiverkene å betale 4 kroner for hver solstrøm-kilowattime som ble levert til energinettet (vår, høst og sommer). Om vinteren eller om natten kjøpte man energi til vanlig pris (1 krone). Slik stimulerte man til å ta i bruke sol i stor målestokk og anleggene ble raskt nedbetalt. Scheer fikk den alternative Nobelprisen — The Right Livelyhood Award- for dette. Jeg initierte også nomineringen av ham til Nobels Fredspris to ganger fordi han arbeidet for å komme bort fra klima- og arealkonfliktskapende fossile energikilder. I dag er det endelig på plass en lignende ordning i Norge - Plusskunde - flere tiår etter Tyskland og tyve andre land.

Kina gjør mer for fremtidens energi enn Norge med sin enorme oljeeksport.

Historien om hvorfor det tok så lang tid er beskrevet i min siste bok Corruption the Nobel way , som ble lansert i London i januar . Den viser hvordan Norge ble hengende etter på grunn av våre vested interests i fossil energi.

Foregangskommune

Dette etterheng kan vi redusere, men Plusskundeordningen er svak. Den er IKKE noe stimulerende tiltak. Mens norske strømkunder må betale cirka 85 øre ved strømkjøp, inklusiv alle avgifter, tilbyr energiverkene Plusskunder bare 4 øre per kilowattime pluss spotpris, nå 14 øre - totalt 18 øre per kilowattime.

Det tiltaket Fædrelandsvennen omtalte 3. juni om å gjøre Kristiansand kommune til foregangskommuneer klokt. Ved å etablere en kultur for solenergibruk vil man redusere forurensing, etablere fremtidsrettede arbeidsplasser og gjøre det grønne skiftet mykere.

Da jeg i 2004 sammen med Aten-arkitekten Tombazis deltok i den internasjonale arkitektkonkurransen om nytt teater- og konserthus i Kristiansand ble vi skuffet over at vårt Watermusic, et totalt solenergidrevet konserthus, ikke vant.Men etter hvert som man deltar i slike konkurranser og tegner altfor fremtidsrettede løsninger blir man en god taper! Jeg kan derfor med glede nå si at Tutu av ALA Architects var et bedre prosjekt, kompakt og vakkert. Men neppe det mest fremtidsrettede. Juryen var ikke opptatt av energi/miljø/driftsutgifter. I dag er fokuset endret. Fra 2020 vil EUs Nær-nullenergi direktiv (NZEB) tre i kraft. De som ikke nå posisjonerer seg for fremtiden vil tape.

Solenergiby

Da jeg sist uke besøkte Kristiansand og observerte at palmene på Bystranda ble satt ut etter vinteren, tenkte jeg: Selvfølgelig! Kristiansand, Palmekysten, tar mål av seg til å bli Norges solenergiby. Det er naturlig og mulig, men konkurransen blir hard. Andre byer arbeider også i den retning. Alle kan lære noe av hverandre:

Ordningen med stimulerende tiltak utover Plusskundeordningen etter modell fra Oslo er interessant. Det vil komme opp interessant prosjekt andre steder. I Stavanger har jeg for kommunen laget energistrategien for en ny bydel med over 4000 boliger og støttefunksjoner som tar mål av seg å peke fremover basert på prinsippene beskrevet ovenfor. Politikerne tar stilling til den i sitt møte i Kommunalstyret Byutvikling 18. juni.

Det hadde vært fint om Kristiansand og Stavanger kunne stimulert hverandre til å bli Norges fornybar- og solenergibyer, selv om vi ligger tyve år etter Tyskland.