— Jeg var klar for å prøve noe nytt etter å ha jobbet flere år med salg- og markedsføring i mobilbransjen, sier Morten Meier.
Vågsbygdmannen, med egen vinplantasje i Tyskland, har tatt Fædrelandsvennen med til taksteinprodusenten Skarpnes i Grimstad.
Her skal han vise fram produktet som selskapet Sun Net startet å selge for en uke siden: solceller integrert i taksteiner.
Teknisk Ukeblad var først ute med å omtale saken.
Parallellkoblet
Foruten at den ser bra ut, sammenlignet med vanlige solcellepaneler, er parallellkoblingen noe Meier trekker fram som det unike ved produktet.
— Selv om én takstein står i skyggen og taper energiproduksjon, vil de resterende taksteinene i direkte solskinn produsere for fullt. Med seriekoblede solcellepaneler, som er de mest brukte panelene pr i dag, går hele energiproduksjonen bort dersom en del av panelet er i skyggen, forklarer Meier.
Vinplantasjen
At det var nettopp solcellebransjen som ble Meiers nye karrierevei, har å gjøre med den tidligere nevnte vinplantasjen.
— Det skulle bygges et hus med solcelletakstein like ved plantasjen. Jeg kom i snakk med folkene bak produktet og tente på ideen, forteller Meier.
Tyskerne, som hadde jobbet med ideen siden 2008, var nå i gang med å teste produktet på flere hus.
At Meier hadde interesse for teknologien og kompetanse på salg mot privatmarkedet, gjorde at han fikk bli med på den videre utviklingen.
— Jeg insisterte på å ta med meg en takstein hjem. Det fikk jeg også, men den innsjekka bagasjen fra flyet ble noen dager forsinket, sikkert fordi det hang to ledninger ut av en takstein, forteller Meier og ler.
Ett år senere er salget av taksteinene i gang, og første montering på et norsk hustak starter i mai. Etter hvert står Skandinavia og Nord-Europa for tur.
Dyr investering
For et tak på 150 kvadratmeter, skal Sun Net ha nærmere 340.000 kroner for å levere en totalpakke med tak og solenergi. Det inkluderer levering og montering av 30 kvadratmeter glasert solcelletakstein, 120 kvadratmeter vanlig glasert takstein samt inverter og batteri.
Nøyer du deg med betongtakstein kan prisen kuttes til 200.000 kroner.— Hvor mye strøm produserer et slikt tak?
— Omlag 3000 kilowattimer (kWh) i året, svarer Meier.
— En relativ dyr investering, tatt i betraktning at en gjennomsnittshusholdning bruker 20.000 kWh i året?
— Nye boliger bruker nærmere 7-8.000 kWh i året, og det er primært disse boligene, samt eldre boliger som etterisoleres, som er kundegruppen, sier Meier og legger til at for de fleste vil solenergien fungere som supplement til «vanlig» strøm.
50 henvendelser
Til tross for høye investeringskostnader, ser Meier lyst på produktets fremtid.
— Den første uka har vi fått nærmere 50 kundehenvendelser. Jeg kan også røpe at vi nylig har inngått en avtale med Tysklands største teglsteinsprodusent, Creaton, om et konsept der solcelleplata integreres enda mer i taksteinen. At vi har fått til det er stort, sier Meier.
- Utviklingen går fort
Hos Enova tror man solcelletaksteinen kan være interessant for enkelte deler av markedet.
— Vi er ikke inne i dette prosjektet, men på generelt plan kan jeg si at utviklingen innenfor solcelleteknologi går fort, og Sun Nets prosjekt føyer seg i så måte bra inn. Trolig blir dette et tilbud som deler av markedet vil finne interessant, sier kommunikasjonssjef Eiliv Flakne, og legger til at Enova støtter solceller blant annet gjennom Enovatilskuddet.
- Må være der når det smeller
Kombinasjonen av solceller og takstein fristet Skarpnes til å bli medeier i Sun Net.
— Taksteinsbransjen er på mange måter en sidrumpa bransje hvor det ikke skjer så mye utvikling. Solcelletaksteinen er et spennende og innovativt produkt som passer oss godt, sier Jørn Tveite, en av taksteinprodusenten Skarpnes' tre eiere.Tveite viser til at taket er det mest virkningsfulle stedet å hente sol.
— Sol og tak passer sammen, og for oss er det viktig å følge litt med i tida. Plutselig smeller det, og da må man være der, sier Tveite.
Han mener det fullintegrerte produktet utgjør en stor fordel.
— Folk vil ikke ha vanlig solcellepanel fordi det ikke ser pent ut. Der fyller solcelletaksteinen et behov, sier Tveite.
I tillegg tror han det blir et krav at eneboliger produserer strøm i fremtiden, noe som i så fall vil slå positivt ut for dette produktet.
«Hjemmeproduksjon» mer vanlig
— Desentral produksjon av strøm kommer mer og mer, og vi tror det blir mange «prosumenter» (konsument og produsent på samme tid, red.anm.) fremover, sier kommunikasjonssjef Christian Altmann i Agder Energi.
Stadig rimeligere og mer tilgjengelig solcelleteknologi er blant årsakene, ifølge Altmann, som videre forteller at nettselskapet allerede har såkalte plusskunder som leverer strøm de selv har produsert tilbake til nettet.— De får da samme pris for strømmen som den koster i markedet, forteller Altmann.
For å levere strøm til nettet kreves en såkalt smartmåler, som kan måle strømforbruk begge veier.
— Disse rulles ut til alle husstander i Agder fra 2016 og to år fremover, sier kommunikasjonssjefen.
— Fremover er det effekttoppene som blir flaskehalsen, ikke mengden energi. Da vil egenproduksjon av strøm kunne hjelpe, forteller Altmann.
Kan forhindre lokale strømbrudd